Mitt eget heroin

sprøyteI møte med klienter, venner og meg selv i den siste tiden kan det se ut som det er et sammenfallende tema hos flere. Hva er MIN lidenskap? Hva er min egentlige drivkraft og motivasjon?

Hva vil jeg egentlig?

Vi strever og strever, bygger, skaper, presterer, leverer, er flinke hele tiden…………til hvilken pris?
Rundt meg er det sykemeldinger, fortvilte sjeler, nedbrutt psyke og kropp og det har ikke kommet over natten.
Vi tviholder på gamle mønstre, behovet for anerkjennelse, flink pike og gutt, vi holder koken og holder fast med begge hender – i ren skjær fortvilelse av at om jeg slipper vil alt gå galt. Da vil jeg eller de rundt meg ramle sammen. Vi lever i opplevelsen av å skulle MÅTTE mye, men hva VIL jeg egentlig?

I går spurte en venn meg; ” hva med energiene for tiden? Hva skaper energilekkasje? Jeg er så sliten, jeg vil bare sove, og jeg har egentlig ikke lyst til noen ting….det er uvanlig og det skremmer meg. Er jeg egentlig bare lat?”

Jeg tror flere enn min venn kan kjenne seg igjen i dette spørsmålet. For vi er alle påvirket av mange av de samme drivkreftene, kulturen, endringene.
Gjennom samtalen delte vi utfordringen med å skape sitt eget liv og derigjennom også skape sin egen virksomhet og jobb. Det krever mye, både tid og innsats og også en god del selvinnsikt og selvransakelse. For hvorfor skal jeg gjøre dette? Hva er min største motivasjon og glede i det jeg gjør? Det holder ikke å si ”jeg vil glede andre, eller jeg vil dele med andre, eller jeg vil være til for andre” – for da tappes vi.

Det finnes både i filosofien og psykologien teorier og utsagn som sier; ”vi gjør aldri noe for noen andre, om ikke det innerst inne gagner oss selv”. Det betyr at om jeg dypest sett ikke er motivert selv av det jeg gir, så går jeg tom. Så spørsmålet tilbake til min venn var: hva er din sterkeste motivasjon i det du gjør nå? hvorfor gjør du det du gjør? Med få ord….
Svarene ble mange og utydelige, og han kom til at det måtte han studere nærmere.

For å komme nærmere inn i den kjernen og det svaret kan vi alle stille oss spørsmålene;

hva lengter JEG etter? Hva er mitt største behov? Hva gledes jeg over?”

Behov og mønster
I begynnelsen kan svarene dekke overflaten av den tilstand vi er i til enhver tid. Om vi er stresset, slitne, så vil som regel alltid svaret blir; Ro, skjønnhet, hvile………Da må dette behovet først dekkes, før vi kan gå dypere. Men er det egentlig den grunnleggende motivasjonen i mitt liv? Eller er det et tegn på at noe må endres for å tilføre noe annet, noe nytt, noe dypere?

Jo flinkere vi er på en ting, jo dårligere er vi som regel på det motsatte. For en som er god på å holde oversikten eller ta kontroll – vil motsatsen være å slippe tak…….det er ikke like enkelt. …. Her har jeg årevis med egen erfaring. For å kunne skape dette skiftet trenger vi være bevisst behovet, motivasjonen for å holde fast. Ellers strever vi bare med nok en ting vi føler oss utilstrekkelig på. Vi må først identifisere behovet som igjen skaper mønsteret og identitetene.

For hvem blir jeg om jeg slipper tak?

Identifikasjon og des-idenfikasjon
Dette er det Psykosyntesen kaller delpersonligheter. Vi har så sterke identifikasjoner til enhver tid om hvem vi er og hva vi er, at vi går oss litt blinde i de. Så når vi skal des-identifisere (trekke oss ut) fra en rolle vi spiller, et karaktertrekk som er vanlig hos oss – så blir vi engstelig, urolige og redde. Kanskje ender vi med å ta enda mer kontroll…..

I møte med en klient i dag benyttet jeg følgende metafor: se for deg at du har en heroin sprøyte. Du er avhengig av denne injeksjonen for å føle deg bra. Heroinen din er: Anerkjennelse, dyktighet, ”problemløseren”. Hva skjer når du ikke injiserer deg lenger med dette?
Da kommer abstinensen. Abstinensen vekker uro, febrilskhet, desperasjon, sorg, fortvilelse m.m……..
Kan du kjenne seg igjen i dette bildet?

I så fall kan det være lurt å stille spørsmålet: Hva er MIN rus?

Høyere bevissthet
For å søke høyere bevissthet, opplever jeg at det også i stor grad handler om å bli oppmerksom på våre egne behov, identifikasjoner, mønster, avhengigheter (heroinen) i vårt liv. Hva identifiserer jeg meg med?
For å kunne skape høyere bevissthet, større frihet, mer glede, handler det om at jeg må des-identifisere meg med mange roller, aspekter og talenter jeg kan ha – for å kunne slippe det nye til.

Jeg må skape en uavhengighet til min egen rus………

Så hva er din rus? Hva er din avhengighet? Som igjen kan skape ditt mønster?
Er det: Anerkjennelse, forståelse, bli sett, hørt, respektert, lede, bli ledet, skape, være, gjøre? Eller noe helt annet?

Min opplevelse er at når vi kan identifisere dette – kan vi også velge å bli fri fra det. Men stikkordet er:

Hva er min rus?

Advertisements

Gi slipp på det gamle

577235_10151274979142209_1455637433_nEnda et år har godt, og hva har det betydd? Året 2013 var et år for meg personlig preget av mye sykdom og dødsfall. Det var et år med intens transformasjon. Samtidig som det var ekstremt hektisk til tider, var det og en underlig stillstand i mange prosjekter. Det var intense møter, mye sorg og savn, samtidig mye glede og letthet.

Et rart år når jeg tenker tilbake, et år preget av oppbrudd, nye konstellasjoner og nye vennskap. For meg virker det som om energien i dette året er litt forsmak på det som kommer. At vi skal lære å takle raske endringer, at vi må være lettbente for å hoppe over eller gå forbi. At vi trenger lære å stole på oss selv helt og fullt, siden verden rundt oss og de i den er i konstant bevegelse.

Jeg har akkurat skrevet ferdig en artikkel for Ildsjelen om Vilje og Synkronisitet, og jeg tror det henger sammen. Jeg tror på at når vi setter drømmene våre først og lar lengselen bli til en bevisst viljeshandling så skaper vi i større grad det livet vi ønsker oss. Kanskje også blir det bedre enn forventet, om vi gir slipp på tidsplanen for når alt skal være innfridd og overgir oss når motstanden blir for stor.

Om vi fokuserer mer på energien vi ønsker å ha livet, så vil det vi skaper bli tydeligere.  Det er ikke slik jeg ser det en oppskrift som fungerer på alt, eller for alle. Vi må finne vår egen og den er i stadig utvikling, fordypning og endring.

Jeg opplever mange som kan si; ”det er så lett for deg, du får det til”. Javel? Kanskje kan det se slik ut fra utsiden, men det er ikke lett. Ingenting har vært lett. Det å skape sitt eget liv koster noen tårer, noen tenners gnissel, søvnløse netter og tunge dager. Det er konstant ting som må utforskes, vris på, skrus på og prøves igjen, igjen og igjen for å se hva som skjer. Tre tilbake for å se om energien i prosjektet er riktig og noen ganger gi slipp. Tørre gi slipp og bli sluppet taket i.

Jeg så i dag en oppsummering av året som gikk og der står historien om Malala frem. En pike som i vår verden ikke eier mye i materialistisk forstand. Men det hun eier mye av er MOT og VILJE. MOT til å tørre snakke, stå i mot overmakten og undertrykkerne og VILJE til å holde ut, stå på, prøve ny veier. Ønske noe bedre for seg og sine medsøstere. En utdanning og friheten til å velge sitt liv. Ting vi i dette landet tar for gitt. Av og til tror jeg vi har godt av å se litt til andre land, hvor mangelen på materielle goder og friheten til å uttrykke seg er borte, hvor de likevel klarer å oppnå noe for seg selv og flere.

Ofte tror jeg at vi mangler evnen til å kjempe for det vi ønsker oss for vi mangler gløden og lidenskapen. Når lidenskapen blir pakket inn i trygghet, og tryggheten blir viktigere enn gløden, da blir det gjerne stillstand.

Vi har alle en mulighet. En mulighet til å velge. Hver dag velger vi. Vi kan velge hvordan vi skal oppleve dagen. Vi kan faktisk velge hva som skal gå innpå oss eller ikke. Det betyr ikke at det er lett, men vi har valg. Det er jeg veldig opptatt av fortiden. Hva jeg velger!

Særlig nå på starten av et nytt år. Hva vil jeg velge inn livet? Hva vil jeg ha mer av? Det er opp til meg å skape det og legge mindre vekt og energi på det som ikke virker eller gir motstand.

2014I likhet med mange andre, ender jeg alltid opp med å reflektere over året når det er på hell. Det gir meg en mulighet til å oppsummere, stoppe opp og se hva jeg har lært, hva jeg vil ha mer av og hva jeg vil ha mindre av i året som kommer. Når vi starter et nytt år, et nytt prosjekt eller et nytt liv, vil det være nyttig å reflektere over hva som har skjedd og hvilke erfaringer og læring dette har gitt oss.

Her er en av mine refleksjonsmetoder, som kanskje kan være nyttig for flere:

For å få ro og dypere innsikt er det nødvendig å sette av stille tid og rom. Et sted hvor du ikke blir forstyrret og kan konsentrere deg fullt ut.

Er du ny på denne måte å jobbe på foreslår jeg at du begynner hver øvelse med å puste dypt og tell bakover fra 5. La tallet 5, 4, 3 osv. få visualisere seg for ditt indre mens du puster langsomt og dypt.

Ta frem penn og skrivebok og noter svar på følgende, bruk “jeg” form. Dvs. Jeg vil, jeg, har, jeg skal:

Første øvelse: 

  • Hva har skjedd i mitt liv det siste året?
  • Hvor har jeg reist, hva har jeg opplevd og gjort?
  • Hva har jeg lært og forstått gjennom dette året?
  • Hva er min viktigste innsikt?
  • Hva er jeg mest takknemmelig for?

Neste øvelse:

  • Hva motiverer meg?
  • Hvilke ting gleder meg?
  • Hva driver meg (min drivkraft)?
  • Hva får jeg energi av?
  • Hva tapper meg for energi?

Siste øvelse:

  • Hva vil jeg at dette året skal inneholde?
  • Hvordan vil jeg føle det da?
  • Hva vil jeg lære?
  • Hva vil jeg mestre?
  • Hva vil jeg gjøre mer av?
  • Hva er mitt første steg?

La dette være en pekepinn for deg i året som kommer, og gå tilbake og sjekk om det du nå gjør er i tråd med din plan og dine ønsker. Tegn gjerne symboler eller tegninger rundt teksten din for å manifestere disse ønskene og tankene.

Jeg lener meg ofte til sitatet fra Dr. Roberto Assagioli, grunnleggeren av Psykosyntesen:

“Livet er ikke et problem som skal løses, men et mysterium som skal leves”

Jeg ønsker dere alle et fabelaktig og nydelig år 2014, måtte alle dine ønsker komme i oppfyllelse og gleden være med deg i alt du er og gjør!