To do or not to do…that is the question

slipp takVilje og valg

I psykosyntesen har vi fokus på Viljen som en selvstendig, uvurderlig kraft i et hvert menneske. Gjennom å ha en vilje har vi derfor også evnen til å ta valg. Teorien sier den er både personlig, transpersonlig og universell. Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er hva – men det første vi faktisk MÅ gjøre (om vi VIL skape endring) er å bli klar over at vi har en egen, personlig vilje og her kan vi ta valg. Vi tvinges til å velge hele tiden, eller vi lar være å velge (bevisst og ubevisst), men det er også et valg. Men det er så mye lettere når vi selv setter oss i førersetet og er den som velger først. Da blir energien, motivasjonen og drivkraften en helt annen.

Så hva trenger jeg for å velge her jeg står nå? I min slitenhet, kanskje nok en utbrenthet? Jo igjen er valget;

  • Skal jeg prestere mer nå?
  • Skal jeg vise hvor dyktig, flink jeg er nå?
  • Skal jeg fikse mer for andre nå?
  • Skal jeg holde på kontrollen og oversikten?

eller skal jeg slippe taket og se hva som skjer?

Det betyr at min identitet skifter…..fra ”den flinke” men til hva?

Advertisements

To be or not to be ….

Jeg og Vi – Gjøren og Væren

I Psykosyntese sier vi at vi vokser gjennom 4 akser:

  •  Jeg vs Vi
  • Gjøren vs Væren

Det betyr at alle fire akser eller områder eller like viktige og like verdifulle i vår personlige og spirituelle utvikling og søken etter vårt egentlig Jeg og kanskje høyere Selv.
Vi vil hele tiden søke å finne balansepunktet mellom dem. Hvem er jeg alene og hvem er jeg som en del av et fellesskap. Hva er det jeg gjør? Hvorfor gjør jeg det og hvordan gjenspeiles det i mine handlinger? Når vi blir klar over samspillet i alle disse aspektene vil vi se at hvem jeg ER, er det som skaper mine handlinger og min samhandling med andre.

La oss skape en definisjon av de fire aksene;

  • Jeg aksen; Hvem er jeg og hva er mine behov. Hvilke talenter har jeg og hvordan kommer min frie vilje til uttrykk i det livet jeg lever?
  • Vi aksen; Hvem er jeg i relasjon til andre mennesker? Har jeg definert en rolle for meg selv i samhandlingen med andre og begrenser eller utvikler den meg? Hvem er jeg i den større sammenheng? Hva er mitt bidrag?
  • Gjøren aksen; handler i stor grad om hvordan skaper jeg mitt liv? hvilke handlinger utfører jeg som både tjener og begrenser meg? Hvilken handlto being trenger å gjøre for å få det jeg vil? Får jeg energi når jeg gjør, eller tappes jeg og blir sliten?
  • Være aksen; Hvem blir jeg om jeg ikke gjør noe som helst, finnes det en essens i meg som trenger gjennom? Hvem blir jeg når jeg går bortenfor mine vanlige identifikasjoner? Hva er jeg egentlig?

I forhold til gjøren og væren aksen opplever jeg at vi alle til tider blir så fanget i vår gjøren at vi mister både oversikt og innsikt, noe jeg selv er et godt bevis på. Ofte kan all min gjøren både beskytte meg og hindre meg i å se hva jeg virkelig trenger og hvem jeg egentlig er. Mens en nær venn jeg har, gjør det motsatte. Hun ER før hun gjør, noe som ofte kan provosere meg når jeg setter meg fast i all min gjøren og alle mine oppgaver og handlinger og ikke gir tid til å kjenne etter eller være i stillhet.  Selvfølgelig kan det skape konflikter i vår samhandling, men om vi våger å snakke sant om hva som driver oss, vil vi lære mye om både jeg aksen og vi aksen også, det er tross alt i samspill med hverandre, vi kan speile oss og avsløre hvorfor vektskålen ikke kommer helt i balanse.

Det krever både mot og innsikt og kunne ta valgene bevisst om hvor i aksen vi er og vil være til enhver tid. Det kan være like vanskelig å stå i sin Væren over tid, som det er å være i sin Gjøren.

Jeg kan ofte lengte etter å kjenne at JEG er tilstede i VI og jeg lengter etter at VÆREN skal være essensen i min GJØREN. Det er ikke så enkelt det der, men når lengselen er der, vet jeg at jeg finner frem til de omgivelsene som rommer meg mens jeg øver.

Jeg kan VELGE og sånn er det!

Ut av elendigheten…målrettet utbrenthet?

climbingJeg har selv vært en av disse ”Prestererene” jeg omtaler i innlegget tidligere (fra Presterer til taper) og har fortsatt mye Presterer i meg, men jeg har lært å tøyle den. Jeg gikk selv på den berømte veggen i 2006 og følte det bokstavelig på kropp og sinn hva en slik utbrenthet gjør med en som person, og hvilken taper jeg følte at jeg var blitt. Men, det ble også starten på en ny vei for meg, et mer berikende og innholdsrikt liv. Men for å kunne skape det, måtte jeg jobbe meg gjennom smerten og ubehaget. Ta den tiden det tok og for meg tok det lang tid. Flere år faktisk.

Derfor er fokuset på tid en hemmende faktor når noen skal inn i en friskgjøringsprosess. Det skaper blokade og frustrasjon. Det å hjelpe folk til å se forbi tidsaspektet er en av de største utfordringene med ett utbrent sinn.

I mitt fag Psykosyntese, en transpersonlig psykologi søker vi å inkludere hele mennesket, kropp, sinn, sjel og følelser. Det vil si at vi at vi tror enhver krise er en kilde til noe mer og noe større. At livet forsøker å fortelle oss at vi kan noe mer, at vårt liv har en mening, at vår livskraft skal utnyttes bedre. Men da trenger vi å spille på lag med alle våre evner, talenter og drivkrefter.

Hvilket fokus har du?

Et menneske som har brent seg ut, har ofte hatt ensidig fokus på sitt talent og sine evner, og høyt ønske om å levere og handle. Livet blir ensformig. De som kommer til meg kan kjenne seg igjen i at de har flere egenskaper og talenter, men fokuset har ligget kun et sted over lengre tid. Dette fokuset gjør at de brenner de ut.arketype-logo-500

Ledere som blir utbrent kjenner seg ofte igjen i det jeg beskriver som den effektive eller den omsorgsfulle. De kjenner sin drivkraft, utholdenhet og pågangsmot.  Det er selvfølgelig ikke fasiten for alle, men disse typene har i større grad en evne til å ri seg selv til randen av et sammenbrudd. For denne kraften ligger som en sterk del av personligheten og vi har lett for å identifisere oss med dette som talent, en egenskap eller den vi er.

Ofte når vi blir utbrent er det nettopp fordi vi identifiserer oss med hva vi gjør, fremfor den vi egentlig er. Vi vet kanskje ikke hvem vi er når vi ikke gjør noe? Derfor blander vi kortene. Derfor blir utbrenthet så dramatisk for mange, for de føler at de mister sin identitet.

Når en er utbrent eller utmattet, blir skaperkraften, gleden og kreativiteten borte. Når vi har stått lenge i Prestasjonsbåsen, så vet enhver toppidrettsutøver at det må hvile og forandring til. Hvorfor skulle ikke det gjelde flere? Da trenger vi å øke: Hva gir meg inspirasjon, glede, nytelse.

Det jeg opplever er kjernen hos mange som kommer til meg med en form for utbrenthet eller utmattelse, er at skaperkraften og kreativiteten er borte. Den har de ikke klart å holde vedlikeholde i det daglige livet.

Da trenger å vi ta fokus på et annet aspekt av oss selv.

Hva vil jeg egentlig?

Et av kjennetegnene til Psykosyntesen er fokuset på Vilje og viljekraft. Vi har alle en viljekraft, selv om den kan virke slumrende og fraværende. Ofte bruker vi mye tid og krefter på motvilje – motvilje til å gjøre noe som helst.grundfunktioner-300

Da trenger vi å gå til motsatsen av talent kartet vårt og søke Hva gir meg inspirasjon, glede, nytelse?

Dette ligger i vårt kreative element og fantasien er ren redskap for å hente frem dette i oss.

3 typer viljekraft

Dr. Assagioli som var en Italiensk Psykiater og grunnleggeren av Psykosyntese som psykologisk teori og retning, gjorde det til en av sine livsoppgaver og utforske og beskrive viljen som drivkraft og motor. Han delte den personlige viljen inn i 3 hovedkategorier.

  • Sterk vilje
  • Smidig vilje
  • God vilje

Den sterke viljen er den kraften vi bruker når vi har et klart mål – og går på uten å tenke konsekvenser eller om vi bruker for mye krefter, vi bare kjører på. De som kommer til meg med utbrenthet symptomer kjenner seg godt igjen i denne viljebruken.

Den smidige viljen er den viljen vi bruker når vi har et mål – men hvor vi stadig vurderer minste motstandsvei. Den viljen vi bruker til å stoppe opp underveis, vurdere og finne fleksible løsninger for å nå målet. Dette er en mer hensiktsmessig viljebruk for eksempel i teamarbeid.

Den gode viljen – også kalt den kjærlige viljen. Det er den viljen vi bruker når vi ønsker noe godt for oss selv OG fellesskapet – når vi søker å skape noe utover vår egen vinning. Men ofte bruker mange denne type vilje KUN på andre mennesker og ikke på seg selv. Det kan også skape utbrenthet og depresjoner.

Hvordan gå fra alt vi MÅ til hva vi VIL?

Dette er ikke gjort i en håndvending, fordi hele fokuset og tankegangen må endres og læres på nytt. For å komme ut av situasjonen er det nødvendig å fjerne alle MÅ, BØR, SKULLE en stund og løfte perspektivet. Det tar tid, vennlighet overfor seg selv og selvinnsikt.

Det krever fokus og handling på 3 områder:

  • Behov
  • Mening
  • Grensesetting

Hvilke behov har jeg?

For å forstå hva vi vil, vil det å undersøke våre behov være grunnleggende. Sjelden stopper vi lenge nok etter for å kjenne på følelsene våre og forstå hva de søker å fortelle oss. De blir bare et uttrykk for noe, kanskje dramatisk noen ganger, andre ganger bare irriterende og ukontrollert, men følelsene våre er uttrykk for dypereliggende behov. Disse behovene må belyses og erkjennes for at vi skal kunne skape noe nytt, ny dialog, nytt uttrykk, ny vilje.

Hva gir livet mitt mening?

Dette tar som regel en stund med refleksjon og selvransakelse for å komme til innsikt i.

Dette kan høres enkelt ut, men det er det som regel ikke. For vi er vant til å prestere, levere på deadines, være flinke gutter og jenter og prestere når det forventes, og vi har lært oss til at det forventes hele tiden. Vi blir så opptatt av handling, gjøren til enhver tid. Levere på noe, at den dypere innsikten i egne behov og hva vi egentlig vil blir borte i all støyen.

Grensesetting

En som har kjørt seg selv i grøfta og ligger nede for telling. Trenger først og fremst å bli klar over egne grenser. Egne ressurser og egne behov.

Når egne behov begynner å bli ivaretatt, fordrer det grensesetting for oss selv først, så andre. Det betyr at vi gir omverdenen beskjed om hvor våre grenser går og hva vi tolerer, ønsker og vil. Dette skaper gjerne ubehagelig møter med våre nærmeste, våre medarbeidere, sjefer og omverden generelt.

Det er her vi lærer å tåle oss selv, stå opp for oss selv og det vi har behov for.

Derfor tar det tid å lære seg å sette grenser for seg selv og andre. Grenser er ikke negative, de er nødvendige for at vi skal kunne gi rom for noe annet, noe mer.

Bruk tid

Vi trenger nedetid og ofte har vi ikke lært å skape det. Vi tror vi må alt, fordi vi sammenligner oss med alle rundt, for de ser tydeligvis ut til å mestre alt!

Jeg opplever i min praksis at stadig yngre mennesker blir utbrent. Kravene er ekstreme, men det er ingenting sammenlignet med hva de forventer av seg selv. Denne indre driven har et behov for å synliggjøres, vurderes og revurderes.

Mennesker som er utbrent trenger å føle seg ivaretatt. Det er det ikke alltid det opplever i vårt helsevesen eller av sine arbeidsgivere. Etter kort tid kommer kravene, forventningen om avklaring og svar på hva som skal skje eller skjer.

Bør vi sette mål?endring

Absolutt. Men jeg mener vi må se nøyere på hva målet egentlig er. De fleste som havner i en utbrenthet vil så fort som mulig ut av den og vekk fra alt og tilbake til jobb, om ikke den samme, så ihvertfall en ny. Dette skaper stor motstand i prosessen og forlenger som regel sykdomsforløpet.

Hver gang vi bruker motvilje og motstand blokkerer vi for nye løsninger. Dette er også et sentralt begrep også filosofi innen Mindfullness.

Jeg opplever at det er behov for hensikt og mål i det vi foretar oss, men vi må bruke litt mer tid på å finne målet, og delmålene må være en del av veien.

I en fase hvor noen er syk og utmattet, vil delmålet være å få tilbake mental og fysisk kapasitet. Dette tar ofte tid, og vi må gi det tid og muligheter slik at vi igjen kan skape nye innsikter og drømmer. Derfor er jeg kritisk til de tiltak hvor det kun fokuseres på å komme raskest tilbake i jobb.

Kan vi som samfunn fokusere mindre på tid og mer på individets behov?

 

Beskyttelse eller grensesetting?

I dag har temaet rundt meg handlet om beskyttelse og grensesetting. Hva er forskjellen? Her er noe av det jeg har lyst og dele om temaet og forslag til øvelse for den som er nysgjerrig.

Beskyttelse og grensesetting

Beskyttelse er noe vi trenger opp igjennom livet før vi er voksne og store (eller modne) nok i oss selv til å ta ansvar for egen læring. Det betyr at inntil et visst punkt i livet vil vi automatisk beskytte oss mot ubehageligheter og det som oppleves som farlige situasjoner.

182626_337684373018774_1441850271_n

Der beskyttelse er en passiv handling – er grensesetting en aktiv handling.

Grensesetting er også en aktiv holdning til livet og andre mennesker og oss selv. Vi trenger lære sette gode grenser for oss selv. Nå er det tid for at vi skal pushe oss selv og når vi ikke skal det. Vi trenger lære når det er på sin plass å sette grenser for andre menneskers inntreden i vårt liv, meninger, holdninger, handlinger, og når det er tid for å åpne og ta imot.

Dette lærer vi kun gjennom å identifisere vår evne til grensesetting og observere når vi beskytter oss og når vi setter grenser. Lære forskjellen.

En måte å oppleve forskjellen er å føle deg inn i energien av ens egen opplevelse av disse to handlingene.

Øvelse:

Min beskyttelse: Hvordan oppleves den? hvordan føles den, trang, trygg, åpen, tildekket, tett, automatisk, hurtig, langsom – noe helt annet?..bare føl … når kommer den, i hvilke situasjoner, med hvilke mennesker, og hva er min automatiske handling?

Gå så inn og føl når setter du grenser? For hvem? Hvordan? Hvilke situasjoner, hvilke mennesker – føl energien av grensesetting. Hva gjør det med deg? Hva vekker det i deg? Hvem blir du når du setter grenser for andre? Når setter du grenser for deg selv? Er de gode? Stramme? Løse? Bare observer.

Skriv ned dine tanker, refleksjoner og følelser rundt opplevelsen.

………………

Beskyttelsen kommer ofte når vi er utrygge. Grensesetting er noe vi gjør når vi er trygge.

Når er du hva?

Vi trenger alle rammer og former til en viss grad for å beherske våre indre krefter, følelser og tanker. Men når formen blir for liten, blir vi utfordret på å gå ut av komfortsonen. Livet vil ubønnhørlig kaste oss ut i situasjoner hvor vi får testet oss selv, våre innsikter og ferdigheter.

Det å beherske sin utrygghet – gå fra frykt til besluttsom handling er en god følelse, men det er ikke gjort over natten. Det trengs ofte oppmerksomhet, innsikt og så handling etter handlig for å øve den muskelen som skal tørre gi oss det rommet vi trenger til enhver tid. Ingen andre vil kunne gi oss det rommet – det er noe vi må ta selv og bære ansvaret for behovet.

Jeg håper noe av dette kan være til inspirasjon og nytte for flere som søker sin egen Selvrealisering og som søker finne sin plass i seg selv.

Tør du ta din plass?

God helg, Klem fra Mariann

Eksistensielle og transpersonlige kriser

73041_448585355199307_774535504_nVi opplever at stadig flere får det vi kaller eksistensielle eller transpersonlige kriser. Disse oppstår som regel på et sted i livet hvor de gamle drømmer ikke lenger er gangbare, hvor stresset har tatt sin toll, og hvor livet ser ut til å ha havnet på ”stedet hvil” – til tross for en hektisk hverdag.

Mange får opplevelsen av at ”det er tomt” – ”ingenting gir mening”. Denne opplevelsen kan lede til dystre tanker som igjen kan lede til depresjon.

Det er derfor viktig å ta innover seg hva en transpersonlig krise betyr. En transpersonlig krise kommer når vi har behov for å hente inn et enda større perspektiv på livet, utvikle våre hittil skjulte talenter, vår gave og vår oppgave. Krisen gir oss et push til å søke noe nytt, noe som gir mening. Alle har behov for noe i livet som gir mening og det kan være forskjellig fra menneske til menneske, men mange vil komme til et punkt hvor det og ha en god familie, barn, penger og hus ikke lenger oppfyller behovet.

Lengselen etter noe mer kommer snikende, men mange vet ikke hva ”dette mer” skal være for noe?

Det kan være din åndelighet som banker på din dør. Din indre veiviser som søker større kontakt og tilstedeværelse. Den ønsker at du utnytter et større potensial av deg selv, slik at du kommer i bedre kontakt med din sjels essens. For å forstå hva lengselen, tomheten etterlyser krever det at vi gjør en indre reise og begynner prioritere livets innhold og aktiviteter annerledes enn før.

Åndelig oppvåkning

Noen av symptomene for åndelig oppvåkning er:

  • Følelse av konstant tretthet, å være i en trykk-koker, intense energier, stress. Stort behov for protein og sukker
  • Gamle mønstre kommer frem i lyset, mye som skjer inne i en
  • En opplevelse av å være desorientert – forvirret, som om du har mistet din plass
  • Uforklarlige vondter og smerter i kroppen. Dette er kroppen som renser gamle energier
  • Våkner på natten noe du ikke har pleid å gjøre – forvirret som om noe vil fortelle deg noe uten at du forstår hva
  • Glemsk – tap av korttidsminne
  • Økt sensitivitet til omgivelsene. Lyder, folkemengder, mat, TV, mobil. En opplevelse av overveldethet
  • Opplevelse av å ha et verktøy du kan bruke (en sjette sans) men forstår ikke hvordan og ønsker å utvikle denne
  • Føler ingenting, mangel på glede, entusiasme, bryr deg lite om hva som skjer
  • Opplevelse av at det som var deg ikke lenger passer, forstår ikke hvem du er blitt
  • Ser og hører ting du ikke forstår
  • En stor motstand og intoleranse mot regler, begrensninger, rammeverk, holdninger, sosiale strukturer
  • Tap av venner, jobb, bolig, aktiviteter. Du begynner å bevege deg utenfor den gamle komfortsonen. Du søker et nytt vibrasjonsnivå
  • Store humørsvingninger, gråter lett
  • Du klarer ikke lenger gjøre elementære ting du før gjennomførte enkelt. Motstand mot å gjøre oppgaver du ikke forstår nytten av, eller som du før kunne gjøre på ren vilje, eller følge gammel rutine
  • Føler at all logikk og begreper blir borte, som å leve i en ”ullen” tilværelse
  • Opplevelse av å ”miste grepet”, miste fotfeste, bli gal på uforklarlig vis
  • Angst og panikkanfall for de minste ting
  • Du er i en situasjon som virker som ditt største mareritt
  • Du ønsker deg ”hjem” men er usikker på hva det er eller betyr
  • Ønsker ikke å gjøre noen ting, ingenting engasjerer deg.
  • Opplevelse av å forstå og forvente at det må være noe mer til livet, enn det du opplever her og nå, og søker finne en større del av seg selv.

OBS: Denne listen er ikke utfyllende og flere av disse symptomene kan også ha andre årsaker eller bør sjekkes med lege. Men dette er symptomer mange har som føler de har behov for en sterkere åndelig kontakt og forståelse av livet.

Mennesker som opplever slike ting, trenger ikke tro på noe spesielt, de vet hva de opplever, og de forsøker bare å finne svar på hva som skjer. De erfarer noe som er utenfor logikkens rekkevidde.

Dette kommer til oss alle enten vi ønsker se og oppleve det eller ei. Hva du gjør utav det er helt opp til  deg. …………. Men gavene dine ligger og venter på deg……..vil du ha de?

Mariann Marthinussen Diplomert Psykosyntese terapeut og coach