Umodne mennesker skaper konflikt

Hvorfor er emosjonell intelligens en viktig faktor i vår menneskelige og samfunnsmessige utvikling?

Emosjonell modenhet er nødvendig for å håndtere konflikter og utfordringer, om vi ønsker å unngå krig. Krig i personlige relasjoner og i verdenskonflikter. Den største utfordringen verden har i dag er emosjonelt umodne mennesker.

Når vi er emosjonelt umodne tyr vi til:

  • Barnslige strategier (ex. Du sa, du gjorde, derfor…)
  • Utfrysing
  • Vold
  • Skitkasting
  • Nedtrykking
  • Hevn
  • Sabotasje
  • Makt
  • å avstå fra å ta noe ansvar i situasjonen

For å nevne noen…..

Vår selvinnsikt og oppfattelse påvirker hvordan vi agerer og opptrer i relasjon til oss selv og andre. Vårt emosjonelle uttrykk, kompetanse, håndtering er ikke det samme som vår personlighet. Alle kan vi utvikle vår emosjonelle intelligens – om vi VIL.

Emosjonell intelligens i konflikter

Når vi skal løse konflikter, vil det alltid være emosjoner og følelser i spill. Historiske sår, erfaringer, overtramp og smerte. Ingenting av dette kan vi løse om vi ikke er emosjonelt modne. Da vil gamle mønstre og strategier gå i gang, og konflikter vil bestå.

Vi kan i vår verden skape mange og store teknologiske fremskritt. Men vår menneskelige bevissthet er knyttet til våre emosjoner og vår forståelse av disse. Vår essens som menneske eller åndelighet – pust, er ikke ensartet, begrenset, men altinkluderende og omfattende. Vi er alltid mer enn vi tror.

Dette gjelder  i det personlige samspillet, det lokale, så vel som det nasjonale og internasjonale samspill.

Umodne mennesker skaper konflikt.

Større bevissthet, refleksjon og emosjonell modenhet skaper fred.

Vi trenger ikke bare å utvikle våre mentale evner i tiden som kommer om vi ønsker en ny verden. Vi trenger å utvikle vår kompetanse og innsikt i våre emosjoner også. Det henger sammen og påvirker hverandre, mentalt, fysisk, kjemisk og spirituelt.

Når vi ser mennesker mer helhetlig vil vi skape større forståelse og mindre polarisering. Problemet i dag er at mange polariserer hverandre, nasjoner, trosretninger og samfunn. Denne polarisering skaper større avstand, mer konflikt og mer frykt.

  • Mange vil tjene på at det skapes frykt. Frykt gir grobunn for makt og påvirkning.
  • Mennesker som ikke er redde, er vanskeligere og lede og forlede.

Frykt er en del av det menneskelig emosjonelle strukturen. Men hvordan vi møter, bearbeider og forholder oss til vår frykt vil være varierende fra person til person.

I konflikthåndering trenger vi å se bak frykten, se bakteppet og møte den. Dette gjelder både for individer og grupper. Hvem sin frykt, for hva og hvordan kan vi møte den? For å møte andres frykt er det en forutsetning at vi har lært å møte vår egen.

Forståelsen av hva som skaper konflikt i oss selv, vil gjøre det lettere å håndtere ytre konflikter.

Ytre fred starter med INDRE fred.

Har vi selv uro og ufred i oss selv, vil dette gjenspeiles i vårt miljø, vårt daglige virke og samspill med andre mennesker.

  • Forståelse for hvem blir jeg i møte med andre
  • Hva ser jeg i andre
  • Hva frembringer jeg i andre

Dette vil være viktige faktorer å være bevisst, om vi ønsker å skape fredlige relasjoner.

Hva skal til for å utvikle vår emosjonelle intelligens?

Refleksjon; når vi tillater oss å reflektere, bli mer bevisst våre følelser og tanker, kan vi lære å takle vanskelige situasjoner, i oss selv og med andre.

Observasjon; fremfor å holde fast på egen “rett” og rolle i situasjonen, så kan vi observere oss selv og situasjonen utenfra. Hvem i oss ser? Hva ser vi? Se tingene fra flere perspektiv, med flere briller.

Aksept; Aksept for alt som har skjedd, det vi består av. Aksept for andres smerte og holdninger. Når vi kan hvile i aksepten, så kan vi lettere styre bevisst det vi virkelig trenger å endre på, og la være det vi ikke kan påvirke eller gjøre annerledes.

Tillatelse; tillate oss å være den vi er, på godt og vondt. Når vi kan gi oss selv tillatelse til å være det vi er, kan vi igjen gi andre tillatelse til å være det de er.

Mennesker reagerer bedre på tillatelse enn tvang og begrensning. Når vi føler oss begrenset, søker vi automatisk en utvei, en utvikling, en frigjøring fra noe. Gjennom tillatelse vil vi også kunne lære noe om rammer. Hvilke rammer trenger jeg og hvilke vil jeg bryte ut av? Dette gjenspeiler seg i samfunnet vårt. Når vi blir pådyttet regler, lover uten alternativer, reagerer vi med motvilje og opposisjon. Slik vi responderer innad vil vi respondere uttad.

Vilje og valg; Viljen til å velge. Velge hvordan vi møter våre egne indre begrensninger. Valg kommer som resultat av å kjenne at vi har en egen vilje.  Velge hvordan vi møter andre mennesker, med motstand eller empati. Vi kan ikke alltid forstå, men vi kan velge å være forståelsfulle eller nøytrale.  Desto mer bevisst vi blir våre egne begrensninger og de vi lar andre pålegge oss, jo friere blir vi til å ta valg. Og igjen blir vi mer rause med andres begrensninger.

Tilgivelse; tilgivelse er den høyeste form for kjærlighet vi kan utvise. For oss selv og andre. Det er like viktig og tilgi seg selv (om ikke viktigere), som andre. Tilgivelse er ofte en del av en lengre prosess, men også en viljeshandling. Ønsket og viljen til å legge noe bak seg. Bli ferdig, slippe taket.

Evnen til å tilgi, gi tilllatelse, vise empati, forståelse, reflektere og vise omsorg er alle indikatorer på utviklet Emosjonell OG Spirituell intelligens.

 

Advertisements

Hva motiverer deg?

Motivasjon og Mening

I mange av samtalene jeg har om dagen dreier det seg om motivasjon. Hva inspirer deg? Hva gleder deg? Hva gir deg mening?stress andlove

Flere og flere søker mening i det de holder på med, sin hverdag, sin jobb, sitt liv….Vi stiller spørsmål om «hvorfor skal jeg gjøre dette» og når basisbehovene er fyllt så trenger vi mening i større grad. Dette er et av kravene til fullverdig liv i henhold til Maslows behovspyramide.

Utfordringen kommer når vi ikke kjenner lenger hva som gir mening. Uten mening, mister vi lidenskapen, gleden og humøret…mister vi det, kommer sorgen, depresjonen, apatien og stillstand.

Men hva som gir mening eller motiverer vil jo variere gjennom et langt liv, vi har flere faser hvor det som tidligere ga mening ikke lenger virker så meningsfullt. Av og til glemmer vi også å feire bragdene våre, de mål vi har oppnådd, bare for å sette nye. Men hva vil vi nå? Mange av oss blir ruset på nye mål og krav til oss selv – men hva når ingen av de lenger gir noen mening?

I Energipsykologien sier vi at vi har 7 grunnleggende motivasjonsfaktorer. Disse trer i kraft gjennom vår personlighet, følelsesmessig, fysiske og mentale legeme. Når vi etter litt levd liv kjenner at vi kanskje at vi ikke får brukt vårt talent, eller også forsøker forstå hva det egentlig kan være, og hvorfor er det så vanskelig å «bare gjøre det»? Da kan det være nyttig å se på disse grunnfunksjonene og se hvordan du utnytter disse i ditt liv.

Mens jeg sitter og jobber med et kurs i motivasjon basert på dette, så kommer det inn en artikkel i mailboksen hvor Aftenposten skriver at skolene etterlyser motivasjon fra ungdommen…..

Jeg er fullstendig enig med Strømholm i at politikerne må tenke nytt om hva slags skole vi skal ha og hvordan vi ønsker tilby unge mennesker læring på best måte etter beste evne. motivasjon 2

Kanskje kunne vi sett på barn og ungdom som de individer de er og la de få utvikle sine talent før de skal presses inn i en annen form og tilpasning?

Men da må vi kanskje endre hele systemet. Når krav og press blir en del av hverdagen, vil det bli lite rom for kreativitet og interesse, og ingen interesse – ingen motivasjon. For meg henger disse sammen.

Anelin Strømholm skriver i Aftenposten «Svært mange elever strever med å gå i dybden og dvele ved vanskelige problemstillinger.» Det tror jeg på. For i ungdomstiden herjer hormonene og konsentrasjonen svikter på alt som ikke er i egen interesse.

I tillegg kan vi legge til hvordan vi ser på det i Energipsykologien. Der sier vi at «det å gå i dybden» er et talent, en psykologisk grunnfunksjon som noen har lettere tilgang på enn andre. Derfor må kanskje enkelte jobbe mer med denne evnen enn andre. Og for å jobbe mer med noe du i utgangspunktet ikke er god på……..ja da trenger du ihvertfall at det er motiverende og gir deg mening.

Hva er denne Energipsykologien og dets 7 grunnfunksjoner?

I Energipsykologien snakker vi om 7 psykologiske grunnfunksjoner, disse grunnfunksjonene gir grobunn for våre talenter og behov, men de er samtidig også vår største inspirasjonsskilde. For å kunne nyttegjøre deg livet i enda større grad, nyttegjøre dine ansattes talenter eller barnas talent, så kan det være hensiktigsmessig å se litt på sin egen personlighetsprofil og se hvilke grunnleggende motivasjonsfaktorer du har i deg, og hvilke du absolutt ikke kan leve uten, uten å gå til grunne i kjedsommelighet og tristesse.

Det er så mange måter å bli motivert på, men ut i fra energipsykologien har vi disse 7 grunnfunksjonene som skaper drivkreftene i oss;grundfunktioner-300

  1. Vilje
  2. Følelse
  3. Tanke
  4. Fantasi
  5. Logikk
  6. Lidenskap
  7. Handling

Utifra disse grunnfunksjonene skaper vi bevisst og ubevisst motivasjon og interesse for det vi gjør og er. Vi har alle 7 i oss, men Energipsykologien kan vise til at de dominerer oss på forskjellige måter gjennom vårt tankesett, emosjoner, kropp, personlighet og sjel.

Du vil umiddelbart kunne kjenne igjen deg selv eller ditt barn i listen over, i hva du føler deg nærmest beslektet med og hva du prioriterer og tennes av.

For å se nærmere på hva du IKKE kan leve ut, kan du stille deg selv følgende spørsmål for å se om kjenner hva som gir deg sterkest mening og drivkraft i ditt liv:

  1. Drives du av sterk vilje og liker å påvirke ting rundt deg? Lede an?
  2. Søker du samhørighet, fellesskap og ønsker gi omsorg og omtanke i alt du gjør?
  3. Inspireres du av mental kreativitet, perspektiver, forståelse, se sammenhenger, reflektere over store tema, holde overblikket?
  4. Kjenner du at du lever når du får skape harmoni? Inspireres du av fysisk, kunstnerisk eller uttrykksmessig skjønnhet?
  5. Kjenner du en indre driv og motivasjon til å se det eksakte? Være logisk, finne detaljene, dypdykke ned i sannheten av et tema eller prosjekt?
  6. Drives du av et engasjement for rettferdighet, likhet for loven, lik tilgang, et brennende ønske om at det må være noe mer?
  7. Er du den som drives av handlinger? Skape resultater, ser systemer som et middel for å oppnå målet, den som alltid ser bedre løsninger, mer helhet og liker å være edderkoppen som samler trådene i en større skapelse?

Vi har alle noen av disse som vi ikke kan leve ut. Dersom disse psykologiske grunnfunksjonene ikke blir stimulert eller utviklet, så råtner vi på rot bokstavelig talt. Men hva som er viktigst for deg er det ditt ansvar og bringe inn i ditt liv – det kan ingen andre gjøre for deg. Men først må vi kanskje bli det bevisst?

Min kollega og Gründer av Energipsykologiens teoretiske plattform, Søren Hauge har laget en liten videosnutt om hvordan han ser på motivasjon……..https://www.youtube.com/watch?v=yW1cdPJn-N4&feature=youtu.be

Jeg tror at for å finne vår egentlige mening og motivasjon trenger vi å vende blikket innover. Ta en time-out og kjenne litt etter hva som er våre virkelige drivkrefter og indre vulkaner som trenger å bli vekket………….

Skulle du være interessert i å delta på Veileder utdannelsen i Energipsykologi, så les mer om den her: https://psykosyntese.wordpress.com/psykosyntese/energipsykologi/veileder-utdannelse/

Hjertelig velkommen 🙂

27132_447948711952818_1471260998_n

Videoer om Energipsykologi

https://www.youtube.com/watch?v=JXcfkLNES-I