Mitt eget heroin

sprøyteI møte med klienter, venner og meg selv i den siste tiden kan det se ut som det er et sammenfallende tema hos flere. Hva er MIN lidenskap? Hva er min egentlige drivkraft og motivasjon?

Hva vil jeg egentlig?

Vi strever og strever, bygger, skaper, presterer, leverer, er flinke hele tiden…………til hvilken pris?
Rundt meg er det sykemeldinger, fortvilte sjeler, nedbrutt psyke og kropp og det har ikke kommet over natten.
Vi tviholder på gamle mønstre, behovet for anerkjennelse, flink pike og gutt, vi holder koken og holder fast med begge hender – i ren skjær fortvilelse av at om jeg slipper vil alt gå galt. Da vil jeg eller de rundt meg ramle sammen. Vi lever i opplevelsen av å skulle MÅTTE mye, men hva VIL jeg egentlig?

I går spurte en venn meg; ” hva med energiene for tiden? Hva skaper energilekkasje? Jeg er så sliten, jeg vil bare sove, og jeg har egentlig ikke lyst til noen ting….det er uvanlig og det skremmer meg. Er jeg egentlig bare lat?”

Jeg tror flere enn min venn kan kjenne seg igjen i dette spørsmålet. For vi er alle påvirket av mange av de samme drivkreftene, kulturen, endringene.
Gjennom samtalen delte vi utfordringen med å skape sitt eget liv og derigjennom også skape sin egen virksomhet og jobb. Det krever mye, både tid og innsats og også en god del selvinnsikt og selvransakelse. For hvorfor skal jeg gjøre dette? Hva er min største motivasjon og glede i det jeg gjør? Det holder ikke å si ”jeg vil glede andre, eller jeg vil dele med andre, eller jeg vil være til for andre” – for da tappes vi.

Det finnes både i filosofien og psykologien teorier og utsagn som sier; ”vi gjør aldri noe for noen andre, om ikke det innerst inne gagner oss selv”. Det betyr at om jeg dypest sett ikke er motivert selv av det jeg gir, så går jeg tom. Så spørsmålet tilbake til min venn var: hva er din sterkeste motivasjon i det du gjør nå? hvorfor gjør du det du gjør? Med få ord….
Svarene ble mange og utydelige, og han kom til at det måtte han studere nærmere.

For å komme nærmere inn i den kjernen og det svaret kan vi alle stille oss spørsmålene;

hva lengter JEG etter? Hva er mitt største behov? Hva gledes jeg over?”

Behov og mønster
I begynnelsen kan svarene dekke overflaten av den tilstand vi er i til enhver tid. Om vi er stresset, slitne, så vil som regel alltid svaret blir; Ro, skjønnhet, hvile………Da må dette behovet først dekkes, før vi kan gå dypere. Men er det egentlig den grunnleggende motivasjonen i mitt liv? Eller er det et tegn på at noe må endres for å tilføre noe annet, noe nytt, noe dypere?

Jo flinkere vi er på en ting, jo dårligere er vi som regel på det motsatte. For en som er god på å holde oversikten eller ta kontroll – vil motsatsen være å slippe tak…….det er ikke like enkelt. …. Her har jeg årevis med egen erfaring. For å kunne skape dette skiftet trenger vi være bevisst behovet, motivasjonen for å holde fast. Ellers strever vi bare med nok en ting vi føler oss utilstrekkelig på. Vi må først identifisere behovet som igjen skaper mønsteret og identitetene.

For hvem blir jeg om jeg slipper tak?

Identifikasjon og des-idenfikasjon
Dette er det Psykosyntesen kaller delpersonligheter. Vi har så sterke identifikasjoner til enhver tid om hvem vi er og hva vi er, at vi går oss litt blinde i de. Så når vi skal des-identifisere (trekke oss ut) fra en rolle vi spiller, et karaktertrekk som er vanlig hos oss – så blir vi engstelig, urolige og redde. Kanskje ender vi med å ta enda mer kontroll…..

I møte med en klient i dag benyttet jeg følgende metafor: se for deg at du har en heroin sprøyte. Du er avhengig av denne injeksjonen for å føle deg bra. Heroinen din er: Anerkjennelse, dyktighet, ”problemløseren”. Hva skjer når du ikke injiserer deg lenger med dette?
Da kommer abstinensen. Abstinensen vekker uro, febrilskhet, desperasjon, sorg, fortvilelse m.m……..
Kan du kjenne seg igjen i dette bildet?

I så fall kan det være lurt å stille spørsmålet: Hva er MIN rus?

Høyere bevissthet
For å søke høyere bevissthet, opplever jeg at det også i stor grad handler om å bli oppmerksom på våre egne behov, identifikasjoner, mønster, avhengigheter (heroinen) i vårt liv. Hva identifiserer jeg meg med?
For å kunne skape høyere bevissthet, større frihet, mer glede, handler det om at jeg må des-identifisere meg med mange roller, aspekter og talenter jeg kan ha – for å kunne slippe det nye til.

Jeg må skape en uavhengighet til min egen rus………

Så hva er din rus? Hva er din avhengighet? Som igjen kan skape ditt mønster?
Er det: Anerkjennelse, forståelse, bli sett, hørt, respektert, lede, bli ledet, skape, være, gjøre? Eller noe helt annet?

Min opplevelse er at når vi kan identifisere dette – kan vi også velge å bli fri fra det. Men stikkordet er:

Hva er min rus?

Advertisements

To be or not to be ….

Jeg og Vi – Gjøren og Væren

I Psykosyntese sier vi at vi vokser gjennom 4 akser:

  •  Jeg vs Vi
  • Gjøren vs Væren

Det betyr at alle fire akser eller områder eller like viktige og like verdifulle i vår personlige og spirituelle utvikling og søken etter vårt egentlig Jeg og kanskje høyere Selv.
Vi vil hele tiden søke å finne balansepunktet mellom dem. Hvem er jeg alene og hvem er jeg som en del av et fellesskap. Hva er det jeg gjør? Hvorfor gjør jeg det og hvordan gjenspeiles det i mine handlinger? Når vi blir klar over samspillet i alle disse aspektene vil vi se at hvem jeg ER, er det som skaper mine handlinger og min samhandling med andre.

La oss skape en definisjon av de fire aksene;

  • Jeg aksen; Hvem er jeg og hva er mine behov. Hvilke talenter har jeg og hvordan kommer min frie vilje til uttrykk i det livet jeg lever?
  • Vi aksen; Hvem er jeg i relasjon til andre mennesker? Har jeg definert en rolle for meg selv i samhandlingen med andre og begrenser eller utvikler den meg? Hvem er jeg i den større sammenheng? Hva er mitt bidrag?
  • Gjøren aksen; handler i stor grad om hvordan skaper jeg mitt liv? hvilke handlinger utfører jeg som både tjener og begrenser meg? Hvilken handlto being trenger å gjøre for å få det jeg vil? Får jeg energi når jeg gjør, eller tappes jeg og blir sliten?
  • Være aksen; Hvem blir jeg om jeg ikke gjør noe som helst, finnes det en essens i meg som trenger gjennom? Hvem blir jeg når jeg går bortenfor mine vanlige identifikasjoner? Hva er jeg egentlig?

I forhold til gjøren og væren aksen opplever jeg at vi alle til tider blir så fanget i vår gjøren at vi mister både oversikt og innsikt, noe jeg selv er et godt bevis på. Ofte kan all min gjøren både beskytte meg og hindre meg i å se hva jeg virkelig trenger og hvem jeg egentlig er. Mens en nær venn jeg har, gjør det motsatte. Hun ER før hun gjør, noe som ofte kan provosere meg når jeg setter meg fast i all min gjøren og alle mine oppgaver og handlinger og ikke gir tid til å kjenne etter eller være i stillhet.  Selvfølgelig kan det skape konflikter i vår samhandling, men om vi våger å snakke sant om hva som driver oss, vil vi lære mye om både jeg aksen og vi aksen også, det er tross alt i samspill med hverandre, vi kan speile oss og avsløre hvorfor vektskålen ikke kommer helt i balanse.

Det krever både mot og innsikt og kunne ta valgene bevisst om hvor i aksen vi er og vil være til enhver tid. Det kan være like vanskelig å stå i sin Væren over tid, som det er å være i sin Gjøren.

Jeg kan ofte lengte etter å kjenne at JEG er tilstede i VI og jeg lengter etter at VÆREN skal være essensen i min GJØREN. Det er ikke så enkelt det der, men når lengselen er der, vet jeg at jeg finner frem til de omgivelsene som rommer meg mens jeg øver.

Jeg kan VELGE og sånn er det!