To be or not to be ….

Jeg og Vi – Gjøren og Væren

I Psykosyntese sier vi at vi vokser gjennom 4 akser:

  •  Jeg vs Vi
  • Gjøren vs Væren

Det betyr at alle fire akser eller områder eller like viktige og like verdifulle i vår personlige og spirituelle utvikling og søken etter vårt egentlig Jeg og kanskje høyere Selv.
Vi vil hele tiden søke å finne balansepunktet mellom dem. Hvem er jeg alene og hvem er jeg som en del av et fellesskap. Hva er det jeg gjør? Hvorfor gjør jeg det og hvordan gjenspeiles det i mine handlinger? Når vi blir klar over samspillet i alle disse aspektene vil vi se at hvem jeg ER, er det som skaper mine handlinger og min samhandling med andre.

La oss skape en definisjon av de fire aksene;

  • Jeg aksen; Hvem er jeg og hva er mine behov. Hvilke talenter har jeg og hvordan kommer min frie vilje til uttrykk i det livet jeg lever?
  • Vi aksen; Hvem er jeg i relasjon til andre mennesker? Har jeg definert en rolle for meg selv i samhandlingen med andre og begrenser eller utvikler den meg? Hvem er jeg i den større sammenheng? Hva er mitt bidrag?
  • Gjøren aksen; handler i stor grad om hvordan skaper jeg mitt liv? hvilke handlinger utfører jeg som både tjener og begrenser meg? Hvilken handlto being trenger å gjøre for å få det jeg vil? Får jeg energi når jeg gjør, eller tappes jeg og blir sliten?
  • Være aksen; Hvem blir jeg om jeg ikke gjør noe som helst, finnes det en essens i meg som trenger gjennom? Hvem blir jeg når jeg går bortenfor mine vanlige identifikasjoner? Hva er jeg egentlig?

I forhold til gjøren og væren aksen opplever jeg at vi alle til tider blir så fanget i vår gjøren at vi mister både oversikt og innsikt, noe jeg selv er et godt bevis på. Ofte kan all min gjøren både beskytte meg og hindre meg i å se hva jeg virkelig trenger og hvem jeg egentlig er. Mens en nær venn jeg har, gjør det motsatte. Hun ER før hun gjør, noe som ofte kan provosere meg når jeg setter meg fast i all min gjøren og alle mine oppgaver og handlinger og ikke gir tid til å kjenne etter eller være i stillhet.  Selvfølgelig kan det skape konflikter i vår samhandling, men om vi våger å snakke sant om hva som driver oss, vil vi lære mye om både jeg aksen og vi aksen også, det er tross alt i samspill med hverandre, vi kan speile oss og avsløre hvorfor vektskålen ikke kommer helt i balanse.

Det krever både mot og innsikt og kunne ta valgene bevisst om hvor i aksen vi er og vil være til enhver tid. Det kan være like vanskelig å stå i sin Væren over tid, som det er å være i sin Gjøren.

Jeg kan ofte lengte etter å kjenne at JEG er tilstede i VI og jeg lengter etter at VÆREN skal være essensen i min GJØREN. Det er ikke så enkelt det der, men når lengselen er der, vet jeg at jeg finner frem til de omgivelsene som rommer meg mens jeg øver.

Jeg kan VELGE og sånn er det!

Advertisements

Beskyttelse eller grensesetting?

I dag har temaet rundt meg handlet om beskyttelse og grensesetting. Hva er forskjellen? Her er noe av det jeg har lyst og dele om temaet og forslag til øvelse for den som er nysgjerrig.

Beskyttelse og grensesetting

Beskyttelse er noe vi trenger opp igjennom livet før vi er voksne og store (eller modne) nok i oss selv til å ta ansvar for egen læring. Det betyr at inntil et visst punkt i livet vil vi automatisk beskytte oss mot ubehageligheter og det som oppleves som farlige situasjoner.

182626_337684373018774_1441850271_n

Der beskyttelse er en passiv handling – er grensesetting en aktiv handling.

Grensesetting er også en aktiv holdning til livet og andre mennesker og oss selv. Vi trenger lære sette gode grenser for oss selv. Nå er det tid for at vi skal pushe oss selv og når vi ikke skal det. Vi trenger lære når det er på sin plass å sette grenser for andre menneskers inntreden i vårt liv, meninger, holdninger, handlinger, og når det er tid for å åpne og ta imot.

Dette lærer vi kun gjennom å identifisere vår evne til grensesetting og observere når vi beskytter oss og når vi setter grenser. Lære forskjellen.

En måte å oppleve forskjellen er å føle deg inn i energien av ens egen opplevelse av disse to handlingene.

Øvelse:

Min beskyttelse: Hvordan oppleves den? hvordan føles den, trang, trygg, åpen, tildekket, tett, automatisk, hurtig, langsom – noe helt annet?..bare føl … når kommer den, i hvilke situasjoner, med hvilke mennesker, og hva er min automatiske handling?

Gå så inn og føl når setter du grenser? For hvem? Hvordan? Hvilke situasjoner, hvilke mennesker – føl energien av grensesetting. Hva gjør det med deg? Hva vekker det i deg? Hvem blir du når du setter grenser for andre? Når setter du grenser for deg selv? Er de gode? Stramme? Løse? Bare observer.

Skriv ned dine tanker, refleksjoner og følelser rundt opplevelsen.

………………

Beskyttelsen kommer ofte når vi er utrygge. Grensesetting er noe vi gjør når vi er trygge.

Når er du hva?

Vi trenger alle rammer og former til en viss grad for å beherske våre indre krefter, følelser og tanker. Men når formen blir for liten, blir vi utfordret på å gå ut av komfortsonen. Livet vil ubønnhørlig kaste oss ut i situasjoner hvor vi får testet oss selv, våre innsikter og ferdigheter.

Det å beherske sin utrygghet – gå fra frykt til besluttsom handling er en god følelse, men det er ikke gjort over natten. Det trengs ofte oppmerksomhet, innsikt og så handling etter handlig for å øve den muskelen som skal tørre gi oss det rommet vi trenger til enhver tid. Ingen andre vil kunne gi oss det rommet – det er noe vi må ta selv og bære ansvaret for behovet.

Jeg håper noe av dette kan være til inspirasjon og nytte for flere som søker sin egen Selvrealisering og som søker finne sin plass i seg selv.

Tør du ta din plass?

God helg, Klem fra Mariann

Fra heltent til utbrent og tilbake

duracell kaninDe første 14 årene av mitt internasjonale arbeidsliv utviklet jeg en Duracell kanin personlighet, som jeg i dag kaller ”Prestereren”. Det var den delen av meg som ønsket å presentere, vise at jeg kunne, som ble stolt av å multitaske, og holde 70 baller i luften samtidig. Den som ikke sov om natten før et viktig prosjekt, den som fikk magesår ved tanken på kritikk, den som uttrykte nedlatenhet overfor de som ikke mestret eller sto på. Dette var den i meg som var trent i å levere, selv om jeg egentlig hadde behov for å si nei, så sa jeg ja. Da ble jeg “den flinke”, “den servicemindede”, den som fikk jobben gjort. Og jeg var stolt av det. Jeg var til og med stolt av å være stresset……..tro det eller ei. Men det fikk meg til å føle meg viktig – at det jeg gjorde betydde noe.

Det jeg ikke skjønte den gang var at dette var den delen av meg som var mest usikker. Mest uttrygg og manglet en del på egenverd, og selvfølelse.
Dette var den delen av meg som ville prestere for å få anerkjennelse. Bekreftelse på at jeg var god nok. …………..

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha den denne delpersonligheten. Det gode med den er jo at den får meg dit jeg vil mange ganger, den har drivkraft og mot. Men den kan også være ganske begrensende når kroppen og hodet sier stopp – jeg trenger hvile, og den setter bare inn ekstra giret og kjører på…………gjett hva som skjer? Riktig, det blir brå stopp.
Slik ble det også den september dagen i 2005 da jeg gikk til legen for å ta noen blodprøver siden jeg nå følte at jeg manglet så mye energi, var slapp og sliten, alt virket håpløst, jeg var krakilsk og oppfarende for den minste ting og jeg gråt hele tiden. Legen så på meg, hørte på meg og sykemeldte meg på flekken. NEI, NEI ropte jeg….. det har jeg ikke tid til………”du får en dag på deg, til å rydde kontoret og sette opp ”out of office” svaret på mailen din”, sa legen og klappet sammen blokken.
Nederlaget var et faktum. Jeg mestret ikke. Jeg var en taper! En skikkelig taper, en som de jeg hadde sett ned på, som ikke tålte noe. NÅ var jeg en slik……..sykemeldt……hva skal jeg gjøre hjemme?

Hvem var jeg nå? Jeg skvatt når telefon ringte, tilfelle det var noen som ville avkreve meg for et svar. Et svar på en lunsj invitasjon eller når jeg kom tilbake i jobb. Begge deler var nesten like vanskelig å ta stilling til. Jeg var fullstendig tom i hodet. Jeg som hadde organisert prosjekter med mange hundre mennesker fra flere nasjoner involvert. Senest med Kongen og Dronningen. Jeg kunne ikke en gang ta stilling til om jeg klarte vaske klær og ta oppvasken på samme dag. Bare tanken stresset meg helt ut.
Hvem var dette som hadde tatt bolig i min kropp? Og denne kroppen som også nektet å lystre. Hvor det å gå opp trappen hjem ble for mye så jeg lurte på hvor mange timer det ville være før jeg var i 5. etg. Var dette en taper i meg som alltid hadde ligget der og som nå tok hevn? Hadde jeg egentlig bare løyet for alle, og ”faket” mine evner og prestasjoner? Kanskje kunne jeg egentlig ingen ting? Kanskje var det hele bare oppspinn og jeg hadde vært en god skuespiller som plutselig mistet manus?

Mange tanker, mange følelser og stor opplevelse av fortvilelse, tap og ukjent grunn under føttene. Det vil si, av og til føltes som jeg var i fritt fall. Noe drømmene mine også tydet på. I mange netter drømte jeg om å kjøre bil. Det var bare det at jeg satt aldri i forsetet. Jeg var enten på lasteplanet, bakerst eller i passasjer setet – helt uten styring og kontroll.
Det tok lang tid før jeg kunne akseptere det faktum at jeg var utbrent og jeg selv hadde latt det skje. Jeg kunne forsøke skylde på dårlige sjefer, krevende kollegaer, trengende medarbeidere – men i bunn og grunn var det jo jeg som aldri hadde sagt nei. Det vil si, jeg hadde forsøkt, men var ikke emosjonelt forberedt på å takle konsekvensene.

Dette lærte meg noe om indre styrke og hvor den kommer fra. Evnen til å si nei til andre, uten å føle seg som en dritt. Evnen til å sette egne grenser og egne behov foran andres. Det jeg sakte men sikkert skjønte var at denne forvaklede, litt håpløse, sårbare situasjonen jeg var i – lærte meg noe ingen lærebøker eller sjefer kunne lære bort.
Den lærte meg noe om mitt egenverd, og hvordan jeg satte pris på meg selv, og hvordan jeg til stadighet hadde satt andres behov og visjoner fremfor mine egne……….nå var det det slutt! Jeg ville ta tilbake mitt liv, mine krefter, mine ideer og mine behov!

Sakte men sikkert begynte drømmene og føre meg over i førersetet. Først med for høyt ratt, så med tåkelagt vei, så med bil uten bremser…. Men sakte begynte jeg å få taket på bilen igjen og følte at jeg faktisk var med å styre litt igjen.

Dette var når jeg hadde fått oversikt over de følelsene og tankene og mønstrene som hadde brakt meg dit jeg var, og hvordan jeg nå måtte ta tak og endre holdning, tanker og sette innsikten ut i praktisk handling.

Dette skremte i hvertfall livskiten ut av meg, si opp jobben? At jeg var lei jobben det hadde jeg visst lenge, men hva jeg skulle gjøre – det visste jeg ikke. Hvordan skulle jeg nå leve? Hva slags inntekt kunne jeg skape?
Dette ble neste fase i utviklingen. Mitt syn på penger, ergo hva jeg selv var verdt og min frykt for ikke å ha penger. Her vet jeg andre er tøffere enn meg, men det hjalp jo ikke meg – når det var jeg som var redd for å bli fattig, miste hus og bil og levebrød.

Ny fase: Bekjempe frykten. Se den møte den og avsløre den. Hva lå bak? Jo, det at jeg igjen ikke visste om jeg var god nok. Modig nok, til å følge drømmen, Sterk nok, til å tåle konsekvensene.
Jeg hadde alltid lest bøker om sterke mennesker, kvinner i særdeleshet, som turde hoppe, turde stå opp for noe de trodde på, som turde være annerledes og jeg så opp til disse. Hele tiden med tanken om at ”ja, ja men det gikk jo bra for deg” for det faktum at de skrev boken viste jo at de hadde lykkes. Så da var det jo ikke så farlig – når slutten var bra.

Det tok meg litt tid å innse at ei heller disse kvinnene (og mennene) visste slutten når de bega seg ut på sin vei. Det er jo nettopp det tillit og mot skal vise oss, det har jeg skjønt senere. Det at jeg må tørre satse uten å vite hvordan det går og bare håpe å tro at jeg vil takle det som skjer, når det skjer.

Ofte kom tvilen inn, ja men er jeg god nok? kan jeg noe egentlig? kan jeg det jeg holder på med? kan jeg leve av dette? er dette virkelig et ordentlig liv? burde jeg ikke gjort noe annet? Tvilen og frykten er våre verste motstandere. Ikke nok med at de blokkerer kreativiteten, men selve tanken, lager nedadgående spiral i vår utvikling – se bare bildet her fra forskning rundt temaet nederst.

Sakte begynte jeg å innse at jeg var noe verd, selv om jeg ikke jobbet. At jeg hadde en verdi selv når jeg ikke leverte, presterte i noen grad. Det at jeg var et tenkende, følende, fysisk vesen var nok………tenk at det var nok? Det var jo til å bli overlykkelig av!

Jeg var faktisk for første gang i ferd med å føle meg fri. Fri fra mitt eget ræl, egne begrensninger og pålagte bekymringer. Jeg kunne endelig begynne å vikle meg Selv ut…

Jeg tror ikke på noen måte at denne erfaringen er unik. Jeg opplever mange rundt meg som har erfart det samme. Men det er noe med å dele denne følelsen av å ikke mestre, dette å ikke føle seg tilstrekkelig eller god nok. Jeg tror mange av oss kan kjenne på den daglig og den bringer lite lykke.

Derfor er det at det er blant annet denne erfaringen som har inspirert meg til å lage kurset Sjef i eget liv. Hvor vi ser litt på de tanker, mønstre og delpersonligheter som begrenser vår utvikling, vår kreativitet og glede. Min erfaring ble at jeg måtte litt tilbake til grunnmuren, se litt på hva den var laget av og skape en ny og bedre plattform.

Det jeg vet idag er at hvordan jeg tenker og hvordan jeg føler har en stor påvirkning på min fysiske helse. Her et bilde fra boken til Dr. Hawkins, Power vs. Force som forsker på våre emosjoners påvirkning på vår helse.
vibrasjoner1-300x300

Har du lyst å lære mer om hvordan bli Sjef i eget liv – så er du hjertelig velkommen.  Det rare er, du er sjefen enten du vet det eller ei.

Ta kontakt for mer informasjon på mariann@levdittliv.no

 

Eksistensielle og transpersonlige kriser

73041_448585355199307_774535504_nVi opplever at stadig flere får det vi kaller eksistensielle eller transpersonlige kriser. Disse oppstår som regel på et sted i livet hvor de gamle drømmer ikke lenger er gangbare, hvor stresset har tatt sin toll, og hvor livet ser ut til å ha havnet på ”stedet hvil” – til tross for en hektisk hverdag.

Mange får opplevelsen av at ”det er tomt” – ”ingenting gir mening”. Denne opplevelsen kan lede til dystre tanker som igjen kan lede til depresjon.

Det er derfor viktig å ta innover seg hva en transpersonlig krise betyr. En transpersonlig krise kommer når vi har behov for å hente inn et enda større perspektiv på livet, utvikle våre hittil skjulte talenter, vår gave og vår oppgave. Krisen gir oss et push til å søke noe nytt, noe som gir mening. Alle har behov for noe i livet som gir mening og det kan være forskjellig fra menneske til menneske, men mange vil komme til et punkt hvor det og ha en god familie, barn, penger og hus ikke lenger oppfyller behovet.

Lengselen etter noe mer kommer snikende, men mange vet ikke hva ”dette mer” skal være for noe?

Det kan være din åndelighet som banker på din dør. Din indre veiviser som søker større kontakt og tilstedeværelse. Den ønsker at du utnytter et større potensial av deg selv, slik at du kommer i bedre kontakt med din sjels essens. For å forstå hva lengselen, tomheten etterlyser krever det at vi gjør en indre reise og begynner prioritere livets innhold og aktiviteter annerledes enn før.

Åndelig oppvåkning

Noen av symptomene for åndelig oppvåkning er:

  • Følelse av konstant tretthet, å være i en trykk-koker, intense energier, stress. Stort behov for protein og sukker
  • Gamle mønstre kommer frem i lyset, mye som skjer inne i en
  • En opplevelse av å være desorientert – forvirret, som om du har mistet din plass
  • Uforklarlige vondter og smerter i kroppen. Dette er kroppen som renser gamle energier
  • Våkner på natten noe du ikke har pleid å gjøre – forvirret som om noe vil fortelle deg noe uten at du forstår hva
  • Glemsk – tap av korttidsminne
  • Økt sensitivitet til omgivelsene. Lyder, folkemengder, mat, TV, mobil. En opplevelse av overveldethet
  • Opplevelse av å ha et verktøy du kan bruke (en sjette sans) men forstår ikke hvordan og ønsker å utvikle denne
  • Føler ingenting, mangel på glede, entusiasme, bryr deg lite om hva som skjer
  • Opplevelse av at det som var deg ikke lenger passer, forstår ikke hvem du er blitt
  • Ser og hører ting du ikke forstår
  • En stor motstand og intoleranse mot regler, begrensninger, rammeverk, holdninger, sosiale strukturer
  • Tap av venner, jobb, bolig, aktiviteter. Du begynner å bevege deg utenfor den gamle komfortsonen. Du søker et nytt vibrasjonsnivå
  • Store humørsvingninger, gråter lett
  • Du klarer ikke lenger gjøre elementære ting du før gjennomførte enkelt. Motstand mot å gjøre oppgaver du ikke forstår nytten av, eller som du før kunne gjøre på ren vilje, eller følge gammel rutine
  • Føler at all logikk og begreper blir borte, som å leve i en ”ullen” tilværelse
  • Opplevelse av å ”miste grepet”, miste fotfeste, bli gal på uforklarlig vis
  • Angst og panikkanfall for de minste ting
  • Du er i en situasjon som virker som ditt største mareritt
  • Du ønsker deg ”hjem” men er usikker på hva det er eller betyr
  • Ønsker ikke å gjøre noen ting, ingenting engasjerer deg.
  • Opplevelse av å forstå og forvente at det må være noe mer til livet, enn det du opplever her og nå, og søker finne en større del av seg selv.

OBS: Denne listen er ikke utfyllende og flere av disse symptomene kan også ha andre årsaker eller bør sjekkes med lege. Men dette er symptomer mange har som føler de har behov for en sterkere åndelig kontakt og forståelse av livet.

Mennesker som opplever slike ting, trenger ikke tro på noe spesielt, de vet hva de opplever, og de forsøker bare å finne svar på hva som skjer. De erfarer noe som er utenfor logikkens rekkevidde.

Dette kommer til oss alle enten vi ønsker se og oppleve det eller ei. Hva du gjør utav det er helt opp til  deg. …………. Men gavene dine ligger og venter på deg……..vil du ha de?

Mariann Marthinussen Diplomert Psykosyntese terapeut og coach