Mindfulness

Bevisstgjøring eller oppmerksomhetstrening er et mer norsk ord. Det handler om å kunne bli bevisst sine egne tanker og følelser, som igjen vil skape nye nervebaner og kunne være med å redusere stress, angst, hukommelse og andre fysiske og psykiske plager.

Hva er Mindfullness?

Mindfullness har sitt opphav i 2500 år gammel Buddhistisk lære og meditasjonspraksis. Navnet betyr ”sinnets og ”hjertets tilstedeværelse”.

En aksepterende og ikke-dømmende oppmerksomhet. Bevisst, våken tilstedeværelse her og nå i øyeblikket, i tanken, i følelsen, i sansningen eller i den opplevelsen eller handlingen som utspiller seg akkurat nå.

Grunnleggeren for den vestlige bølge av Mindfullness er Jon Kabat-Zinn, f. 1944, professor, forsker, forfatter og leder av Stress Reduction Clinic og Center for Mindfulness in Medicine, Health Care, and Society at the University of Massachusetts Medical School.

Mindfullness kan vise til evidensbasert forskning gjennom 30 år.

Forskning

Nedenfor er linker til forskning som beskriver hva en meditasjonspraksis kan gjøre for sinnet ditt og nervesystemet.

Les mer om hva forskningen sier om meditasjon og mindfullness:

Norsk:

Engelsk:

Utdrag fra rapporten:

Varig effekt

“Forandringene viste seg også fire måneder etter at studien var blitt gjennomført. Davidson tror meditasjon kan gi en varig effekt.

– Dette betyr at de vil bli mer i stand til å takle negative følelser mer effektivt, og at de vil se mer håpefullt og lysere på verden og fremtiden. Davidson håper at vitenskapelige studier av denne typen vil hjelpe til å vise nytten av meditasjon for sinnet så vel som for kroppen. ”

“De som deltok i meditasjonsgruppene fortalte at de tilbrakte gjennomsnittlig 27 minutter hver dag der de øvde på oppmerksomhetsmeditasjon. Svarene deres på spørreskjemaer tydet på betydelige forbedringer sammenlignet med før kurset.

Analysen av MR-bildene viste en økning av tettheten av hjerneceller i hippocampus, som er viktig for læring og hukommelse, og i hjernestrukturer som assosieres med selvbevissthet, medlidenhet og evnen til selvinnsikt. Deltakerne meldte om reduksjon i stressnivå, som også ble knyttet til mengden hjerneceller i amygdala, som spiller en rolle i forhold til engstelse og stress.

– Det er spennende å se hvor lett formbar hjernen er, og at man ved å praktisere meditasjon kan spille en aktiv rolle i å endre hjernen på en måte som kan forbedre velvære og livskvalitet, sier Britta Hölzel, en av forfatterne av rapporten”

Se videon om Mindfulness her

Advertisements