Blogg

Hva motiverer deg?

Motivasjon og Mening

I mange av samtalene jeg har om dagen dreier det seg om motivasjon. Hva inspirer deg? Hva gleder deg? Hva gir deg mening?stress andlove

Flere og flere søker mening i det de holder på med, sin hverdag, sin jobb, sitt liv….Vi stiller spørsmål om «hvorfor skal jeg gjøre dette» og når basisbehovene er fyllt så trenger vi mening i større grad. Dette er et av kravene til fullverdig liv i henhold til Maslows behovspyramide.

Utfordringen kommer når vi ikke kjenner lenger hva som gir mening. Uten mening, mister vi lidenskapen, gleden og humøret…mister vi det, kommer sorgen, depresjonen, apatien og stillstand.

Men hva som gir mening eller motiverer vil jo variere gjennom et langt liv, vi har flere faser hvor det som tidligere ga mening ikke lenger virker så meningsfullt. Av og til glemmer vi også å feire bragdene våre, de mål vi har oppnådd, bare for å sette nye. Men hva vil vi nå? Mange av oss blir ruset på nye mål og krav til oss selv – men hva når ingen av de lenger gir noen mening?

I Energipsykologien sier vi at vi har 7 grunnleggende motivasjonsfaktorer. Disse trer i kraft gjennom vår personlighet, følelsesmessig, fysiske og mentale legeme. Når vi etter litt levd liv kjenner at vi kanskje at vi ikke får brukt vårt talent, eller også forsøker forstå hva det egentlig kan være, og hvorfor er det så vanskelig å «bare gjøre det»? Da kan det være nyttig å se på disse grunnfunksjonene og se hvordan du utnytter disse i ditt liv.

Mens jeg sitter og jobber med et kurs i motivasjon basert på dette, så kommer det inn en artikkel i mailboksen hvor Aftenposten skriver at skolene etterlyser motivasjon fra ungdommen…..

Jeg er fullstendig enig med Strømholm i at politikerne må tenke nytt om hva slags skole vi skal ha og hvordan vi ønsker tilby unge mennesker læring på best måte etter beste evne. motivasjon 2

Kanskje kunne vi sett på barn og ungdom som de individer de er og la de få utvikle sine talent før de skal presses inn i en annen form og tilpasning?

Men da må vi kanskje endre hele systemet. Når krav og press blir en del av hverdagen, vil det bli lite rom for kreativitet og interesse, og ingen interesse – ingen motivasjon. For meg henger disse sammen.

Anelin Strømholm skriver i Aftenposten «Svært mange elever strever med å gå i dybden og dvele ved vanskelige problemstillinger.» Det tror jeg på. For i ungdomstiden herjer hormonene og konsentrasjonen svikter på alt som ikke er i egen interesse.

I tillegg kan vi legge til hvordan vi ser på det i Energipsykologien. Der sier vi at «det å gå i dybden» er et talent, en psykologisk grunnfunksjon som noen har lettere tilgang på enn andre. Derfor må kanskje enkelte jobbe mer med denne evnen enn andre. Og for å jobbe mer med noe du i utgangspunktet ikke er god på……..ja da trenger du ihvertfall at det er motiverende og gir deg mening.

Hva er denne Energipsykologien og dets 7 grunnfunksjoner?

I Energipsykologien snakker vi om 7 psykologiske grunnfunksjoner, disse grunnfunksjonene gir grobunn for våre talenter og behov, men de er samtidig også vår største inspirasjonsskilde. For å kunne nyttegjøre deg livet i enda større grad, nyttegjøre dine ansattes talenter eller barnas talent, så kan det være hensiktigsmessig å se litt på sin egen personlighetsprofil og se hvilke grunnleggende motivasjonsfaktorer du har i deg, og hvilke du absolutt ikke kan leve uten, uten å gå til grunne i kjedsommelighet og tristesse.

Det er så mange måter å bli motivert på, men ut i fra energipsykologien har vi disse 7 grunnfunksjonene som skaper drivkreftene i oss;grundfunktioner-300

  1. Vilje
  2. Følelse
  3. Tanke
  4. Fantasi
  5. Logikk
  6. Lidenskap
  7. Handling

Utifra disse grunnfunksjonene skaper vi bevisst og ubevisst motivasjon og interesse for det vi gjør og er. Vi har alle 7 i oss, men Energipsykologien kan vise til at de dominerer oss på forskjellige måter gjennom vårt tankesett, emosjoner, kropp, personlighet og sjel.

Du vil umiddelbart kunne kjenne igjen deg selv eller ditt barn i listen over, i hva du føler deg nærmest beslektet med og hva du prioriterer og tennes av.

For å se nærmere på hva du IKKE kan leve ut, kan du stille deg selv følgende spørsmål for å se om kjenner hva som gir deg sterkest mening og drivkraft i ditt liv:

  1. Drives du av sterk vilje og liker å påvirke ting rundt deg? Lede an?
  2. Søker du samhørighet, fellesskap og ønsker gi omsorg og omtanke i alt du gjør?
  3. Inspireres du av mental kreativitet, perspektiver, forståelse, se sammenhenger, reflektere over store tema, holde overblikket?
  4. Kjenner du at du lever når du får skape harmoni? Inspireres du av fysisk, kunstnerisk eller uttrykksmessig skjønnhet?
  5. Kjenner du en indre driv og motivasjon til å se det eksakte? Være logisk, finne detaljene, dypdykke ned i sannheten av et tema eller prosjekt?
  6. Drives du av et engasjement for rettferdighet, likhet for loven, lik tilgang, et brennende ønske om at det må være noe mer?
  7. Er du den som drives av handlinger? Skape resultater, ser systemer som et middel for å oppnå målet, den som alltid ser bedre løsninger, mer helhet og liker å være edderkoppen som samler trådene i en større skapelse?

Vi har alle noen av disse som vi ikke kan leve ut. Dersom disse psykologiske grunnfunksjonene ikke blir stimulert eller utviklet, så råtner vi på rot bokstavelig talt. Men hva som er viktigst for deg er det ditt ansvar og bringe inn i ditt liv – det kan ingen andre gjøre for deg. Men først må vi kanskje bli det bevisst?

Min kollega og Gründer av Energipsykologiens teoretiske plattform, Søren Hauge har laget en liten videosnutt om hvordan han ser på motivasjon……..https://www.youtube.com/watch?v=yW1cdPJn-N4&feature=youtu.be

Jeg tror at for å finne vår egentlige mening og motivasjon trenger vi å vende blikket innover. Ta en time-out og kjenne litt etter hva som er våre virkelige drivkrefter og indre vulkaner som trenger å bli vekket………….

Skulle du være interessert i å delta på Veileder utdannelsen i Energipsykologi, så les mer om den her: https://psykosyntese.wordpress.com/psykosyntese/energipsykologi/veileder-utdannelse/

Hjertelig velkommen 🙂

27132_447948711952818_1471260998_n

Videoer om Energipsykologi

https://www.youtube.com/watch?v=JXcfkLNES-I

Advertisements

Forvirringens tid?

Er det forvirringens tid eller er det klarhetens tid? Eller er det alt på en gang?

Vi er alle forent i en stor energetisk overgang. Enten du tror på utvikling, kosmisk påvirkning eller ei, så vil jeg påstå at alle kan føle dette på kroppen. Vi ser fortvilte mennesker i Syria som krever et nytt liv. Vi ser oppblomstring av kriser samtidig som medmenneskeligheten ikke ser ut til å ha vært større med større fokus på omsorg, natur og miljø. Miljø har stått i fokus under vår lokale valgkamp og er en nyttig påminnelse at vi faktisk deler disse resursene vi bruker så nådesløst.

kaos

September kroner seg med både ny måne og fullmåne med eklipser som forsterker vårt emosjonelle felt og høstjevndøgn som balanserer lys og mørke . Vi har også nøkkeldatoer med intensivering av pulserende energier som vi kan utnytte 9-9, 10-10, 11-11, 12-12 i tillegg.
Jeg opplever mange som kommer til meg både privat og i klientrommet har noe til felles og de fleste sier: ”nå orker jeg ikke mer”. Det er helt slutt på:

“Ork, tålmodighet, kontroll og positive tanker ….strikken ryker”

endring

Det jeg ønsker formidle i blogg’n i dag er:  at vi er i et bevissthetsfelt hvor vi opplever alt samtidig og det er forvirrende for oss, for vi er vant til å tenke linjært.
”Først gjør jeg slik, så skjer det, da følger jeg opp med ……” Slik er det ikke lenger. Alt ser ut til å skje samtidig. De gode opplevelsene og følelsene er der samtidig som vi opplever dype kriser, tragedier og avslutninger.

Min opplevelse er at vi forbereder mange avslutninger nå. Det betyr ikke at det er noe dramatisk i det, annet enn at en viss livsstil, tankemønster, reaksjonsmønster, bosituasjon trenger oppgradering.
Vi blir konfrontert hardt og brutalt med våre livsvalg og vår energiforbruk. Det vil si at dersom vi nå gjør mye av plikt og gamle bindinger som ikke lenger tjener oss, så blir vi satt på prøve.
Vi prøves i å være i flyt og tørre ta i mot. Personlig synes jeg dette er utfordrende.

Det er ikke lenge siden jeg selv hadde min familie på besøk. I det de dro fikk jeg en overveldende følelse av at jeg aldri kom til å se dem igjen og det gjorde så vondt i hjertet og kroppen at jeg trodde jeg skulle sprekke. Jeg undret meg stort over dette voldsomme trykket som så plutselig dukket opp….og det ble bare mer og mer intensivt og til slutt kom jeg ikke unna. Jeg måtte bare slippe det helt til….jeg trodde jeg skulle fysisk og mentalt skulle sprekke i en million biter.
Som vanlig forsøkte jeg å spørre meg selv; Hva er egentlig denne følelsen, hva kommer den av? Men jeg fikk ikke noe klart svar. Jeg spør igjen; Er det sorg eller lengsel jeg kjenner på? Det var fortsatt like vondt og like uavklart og bare sprengte videre i hjertechakra. Jeg tenkte at dette holder jeg ikke ut….er jeg i ferd med å få hjerteattak?

Da forsto jeg at jeg ikke behøvde forklaring på eksakt hvilken følelse eller tema det handlet om, jeg kunne bare akseptere at dette gjorde j….vondt. At noe holdt på å avslutte seg, uten at jeg eksakt visst hva, hvordan eller hvorfor. Det bare var der.

Idet jeg aksepterte følelsene og opplevelsen, gikk jeg ned i knestående og ble overmannet av gråt og kramper. Dette varte lenge, jeg lot det stå til. Det kan gjøre godt å gråte, selv om en ikke helt vet hvorfor. Det er en fysisk reaksjon som trenger forløsning. SÅ plutselig opplevde jeg noe jeg aldri har kjent før…..

Det var som om sjelen min delte seg i 2…vanskelig å forklare men jeg var i to tilstander samtidig, både i en utvidet bevissthet men samtidig veldig fysisk tilstede i kropp. Det var som om kroppen og personligheten slapp tak i noe gammelt, noe jeg var ferdig med og samtidig var jeg i en enorm tillit, trygghet og kjærlighet. Et sted hvor jeg er uendelig takknemmelig for alt som skjer, for all smerte og vanskelig ting jeg har opplevd, takknemmelig for å leve, for å få være her, oppleve dette som jeg ikke helt forstår hva er. Jeg opplevde instinktivt at jeg på et dypt plan er elsket, har alltid vært det, jeg tilhører, JEG ER.

Det var en sterkt og overveldende opplevelse. Etter dette har mye av det tunge jeg bar på gitt slipp. Jeg opplever en ny letthet og en større avslappethet til hva som kommer og en dyp nysgjerrighet. For uansett hva som skjer så vil jeg kunne møte det. En større del av meg er laget for å håndtere dette. Ikke bare håndtere det, men jeg har valgt å være her i denne kaotiske perioden vi alle er i. Det er dette jeg vil dele for jeg tror flere av oss opplever noe av det samme.

De energiene vi nå opplever føler jeg handler mye om hvor mye kontroll vi tør å slippe. Kan vi slippe tak i alt vi tror vi vet? Kan vi slippe tak i ideen om hvem vi er, hva vi er? Kan vi slippe tak i våre relasjoner i tillit til at de som skal være der med oss vil fortsette? Kan vi ha tillit til at vi er konstruert for å ta imot det som kommer nå? Flyte med?1560720_10203317463433332_1315384387628484287_n

Vi er iferd med å miste litt av kontrollen på egen identitet, den vi har vært og tror vi er. Og det er nyttig. For vi trenger ikke kontrollere vår egen identitet eller hvem vi er….Nettopp fordi vi er så uendelig mye mer. For å bli større trenger vi å slippe tak i det som gjør oss små og selvdestruktive. Dette er ikke helt enkelt, for vi er så vant til å ha oversikt, til å kunne levere, prestere når det forventes….og kanskje er vi plutselig helt på jordet av alt vi holder på med, fikser ingenting, alt går i ball ………kan vi være der? En liten stund?

Mange av oss husker på cellenivå nå tidligere opplevelser, i andre dimensjoner i andre paradigmer. Det skaper frustrasjon, forvirring, redsel – men jeg vil du skal vite at du er MER enn dette. Det er bare gammel frykt som skal få muligheten til å slippe tak. Du er i ferd med å gå over i noe nytt. Noe ingen av oss har opplevd før. Vi kan ikke VITE hva som eksakt skjer nå for vi har ikke vært her før….

forvirring3

I noe av informasjonen jeg har fått får jeg vite, at vi på cellenivå nå transformerer det vi ellers ville ha brukt 10 år på, det gjør vi nå i løpet av bare 1 måned!!! Jeg får også vite at chakraene våre gjennomgår en rekalibrering hver 6. time og vi er inne i bevissthetsskifter hver 72. time!!!! PUH, ikke rart vi blir litt slitne tenker jeg…….vi er koblet til en større server, og denne serveren har masse informasjon vi skal integrere, da er det ikke like lett å vite hva som er hva. Så kanskje vi skal bare slippe taket i å forstå?

Det betyr at om vi tror vi vet hva som skjer eller bestemmer oss for hvordan det skal skje, så opererer vi i fastlåste bevissthetsformer – gammel energi….men om vi kan tillate å IKKE vite utfallet – men følge med og la det som skjer skje…….så er vi i det vi kaller ny energi – flytende bevissthet.

Det betyr ikke at vi skal gi opp drømmene våre, ønskene våre men tvert imot slippe de fri. Hold fast ved intensjonen for hva du ønsker deg. Vil du oppleve dette nye eller ikke? Og så slipp det…
Vi trenger ikke vente på at noe skal skje…det skjer nå….det du vil skape kan du skape nå…..men vi har nye verktøy og vi trenger litt tid til å lære å bruke de. Vi blir vist hvordan vi umiddelbart kan manifistere, men vi er som små barn som trenger å lære gå og snakke samtidig…vi får ikke de store knivene før vi kan håndtere de små.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i dette, men jeg tror mange kan oppleve mye av det samme akkurat nå. Alt som er gjemt og trykket bort, kommer nå til overflaten med et intenst rykk og trykk. Vi kan ikke holde oss selv tilbake lenger  – du er laget for noe mer – noe bedre – noe dypere…….

Det ER krevende det vi står i. Når følelsene eksploderer i sorg i ett sekund, for så få føle ekstrem tilhørighet og kjærlighet til alt som er,…for så i neste øyeblikk være rasende for den minste ting….selv har jeg ofte vurdert om Blakstad trenger noen nye pasienter for jeg tror at NÅ mister jeg grepet og faller praktisk talt av jordens overflate. Jeg har vært mye redd og følt meg splittet, men for hver runde blir det lettere å håndtere.

For at vi ikke skal tro vi er blitt helt gale i denne prosessen har jeg satt opp to kurs som kanskje kan hjelpe med å føle litt mer samhørighet og felles forståelse for der vi er akkurat nå. Du ser mer om det på web sidene våre til LifeArt Academy (www.lifeartacademy.com)

Vi skal huske nå, alt som vi har fortrengt. Sjelen vår vet hva som skjer, overlat oppskriften på hvordan til ditt høyere Selv. Den vet å navigere gjennom dette kaoset. Ha tillit til din egen kraft og at den er i ferd med å utvikle seg. Dette kan du ikke vite hvordan skjer før du tillater deg selv å overgi deg til det. Men du har en høyere bevissthet som vil ditt beste og som VIL ivareta deg – om du tillater det. Tillat deg å følge de impulser som gjør deg godt langt inn i hjerterota.

Jeg vil avslutte med at DU ER IKKE GAL, du er bare en del av et større skifte og vi trenger alle en liten timeout og restart. Vi har et nytt software som skal inn som heter Bevissthet 2.0 og den oppgraderingen skjer fra tanke 7.0 og følelser 8.0 – for bevissthet går utenpå alt dette. Den nye bevisstheten er en opplevelse vi ikke kan tenke oss til – vi er både og akkurat nå og da trenger vi litt integreringstid og hvile for å lande.

Når du kjenner at du er i ferd med å sprekke så ta en timeout så godt du kan. Finn hvile enten det er i sengen, i naturen, foran peisen eller i meditasjon. Slutt å presse deg selv….lek

Bevissthet er ikke tanker – det er en opplevelse – du er nå midt i opplevelsen…….kan du nyte den også?

Jeg heier på oss alle og vet vi vil klare det!

Du er laget for dette – du har alt du trenger – stol på det.

Mitt eget heroin

sprøyteI møte med klienter, venner og meg selv i den siste tiden kan det se ut som det er et sammenfallende tema hos flere. Hva er MIN lidenskap? Hva er min egentlige drivkraft og motivasjon?

Hva vil jeg egentlig?

Vi strever og strever, bygger, skaper, presterer, leverer, er flinke hele tiden…………til hvilken pris?
Rundt meg er det sykemeldinger, fortvilte sjeler, nedbrutt psyke og kropp og det har ikke kommet over natten.
Vi tviholder på gamle mønstre, behovet for anerkjennelse, flink pike og gutt, vi holder koken og holder fast med begge hender – i ren skjær fortvilelse av at om jeg slipper vil alt gå galt. Da vil jeg eller de rundt meg ramle sammen. Vi lever i opplevelsen av å skulle MÅTTE mye, men hva VIL jeg egentlig?

I går spurte en venn meg; ” hva med energiene for tiden? Hva skaper energilekkasje? Jeg er så sliten, jeg vil bare sove, og jeg har egentlig ikke lyst til noen ting….det er uvanlig og det skremmer meg. Er jeg egentlig bare lat?”

Jeg tror flere enn min venn kan kjenne seg igjen i dette spørsmålet. For vi er alle påvirket av mange av de samme drivkreftene, kulturen, endringene.
Gjennom samtalen delte vi utfordringen med å skape sitt eget liv og derigjennom også skape sin egen virksomhet og jobb. Det krever mye, både tid og innsats og også en god del selvinnsikt og selvransakelse. For hvorfor skal jeg gjøre dette? Hva er min største motivasjon og glede i det jeg gjør? Det holder ikke å si ”jeg vil glede andre, eller jeg vil dele med andre, eller jeg vil være til for andre” – for da tappes vi.

Det finnes både i filosofien og psykologien teorier og utsagn som sier; ”vi gjør aldri noe for noen andre, om ikke det innerst inne gagner oss selv”. Det betyr at om jeg dypest sett ikke er motivert selv av det jeg gir, så går jeg tom. Så spørsmålet tilbake til min venn var: hva er din sterkeste motivasjon i det du gjør nå? hvorfor gjør du det du gjør? Med få ord….
Svarene ble mange og utydelige, og han kom til at det måtte han studere nærmere.

For å komme nærmere inn i den kjernen og det svaret kan vi alle stille oss spørsmålene;

hva lengter JEG etter? Hva er mitt største behov? Hva gledes jeg over?”

Behov og mønster
I begynnelsen kan svarene dekke overflaten av den tilstand vi er i til enhver tid. Om vi er stresset, slitne, så vil som regel alltid svaret blir; Ro, skjønnhet, hvile………Da må dette behovet først dekkes, før vi kan gå dypere. Men er det egentlig den grunnleggende motivasjonen i mitt liv? Eller er det et tegn på at noe må endres for å tilføre noe annet, noe nytt, noe dypere?

Jo flinkere vi er på en ting, jo dårligere er vi som regel på det motsatte. For en som er god på å holde oversikten eller ta kontroll – vil motsatsen være å slippe tak…….det er ikke like enkelt. …. Her har jeg årevis med egen erfaring. For å kunne skape dette skiftet trenger vi være bevisst behovet, motivasjonen for å holde fast. Ellers strever vi bare med nok en ting vi føler oss utilstrekkelig på. Vi må først identifisere behovet som igjen skaper mønsteret og identitetene.

For hvem blir jeg om jeg slipper tak?

Identifikasjon og des-idenfikasjon
Dette er det Psykosyntesen kaller delpersonligheter. Vi har så sterke identifikasjoner til enhver tid om hvem vi er og hva vi er, at vi går oss litt blinde i de. Så når vi skal des-identifisere (trekke oss ut) fra en rolle vi spiller, et karaktertrekk som er vanlig hos oss – så blir vi engstelig, urolige og redde. Kanskje ender vi med å ta enda mer kontroll…..

I møte med en klient i dag benyttet jeg følgende metafor: se for deg at du har en heroin sprøyte. Du er avhengig av denne injeksjonen for å føle deg bra. Heroinen din er: Anerkjennelse, dyktighet, ”problemløseren”. Hva skjer når du ikke injiserer deg lenger med dette?
Da kommer abstinensen. Abstinensen vekker uro, febrilskhet, desperasjon, sorg, fortvilelse m.m……..
Kan du kjenne seg igjen i dette bildet?

I så fall kan det være lurt å stille spørsmålet: Hva er MIN rus?

Høyere bevissthet
For å søke høyere bevissthet, opplever jeg at det også i stor grad handler om å bli oppmerksom på våre egne behov, identifikasjoner, mønster, avhengigheter (heroinen) i vårt liv. Hva identifiserer jeg meg med?
For å kunne skape høyere bevissthet, større frihet, mer glede, handler det om at jeg må des-identifisere meg med mange roller, aspekter og talenter jeg kan ha – for å kunne slippe det nye til.

Jeg må skape en uavhengighet til min egen rus………

Så hva er din rus? Hva er din avhengighet? Som igjen kan skape ditt mønster?
Er det: Anerkjennelse, forståelse, bli sett, hørt, respektert, lede, bli ledet, skape, være, gjøre? Eller noe helt annet?

Min opplevelse er at når vi kan identifisere dette – kan vi også velge å bli fri fra det. Men stikkordet er:

Hva er min rus?

To do or not to do…that is the question

slipp takVilje og valg

I psykosyntesen har vi fokus på Viljen som en selvstendig, uvurderlig kraft i et hvert menneske. Gjennom å ha en vilje har vi derfor også evnen til å ta valg. Teorien sier den er både personlig, transpersonlig og universell. Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er hva – men det første vi faktisk MÅ gjøre (om vi VIL skape endring) er å bli klar over at vi har en egen, personlig vilje og her kan vi ta valg. Vi tvinges til å velge hele tiden, eller vi lar være å velge (bevisst og ubevisst), men det er også et valg. Men det er så mye lettere når vi selv setter oss i førersetet og er den som velger først. Da blir energien, motivasjonen og drivkraften en helt annen.

Så hva trenger jeg for å velge her jeg står nå? I min slitenhet, kanskje nok en utbrenthet? Jo igjen er valget;

  • Skal jeg prestere mer nå?
  • Skal jeg vise hvor dyktig, flink jeg er nå?
  • Skal jeg fikse mer for andre nå?
  • Skal jeg holde på kontrollen og oversikten?

eller skal jeg slippe taket og se hva som skjer?

Det betyr at min identitet skifter…..fra ”den flinke” men til hva?

To be or not to be ….

Jeg og Vi – Gjøren og Væren

I Psykosyntese sier vi at vi vokser gjennom 4 akser:

  •  Jeg vs Vi
  • Gjøren vs Væren

Det betyr at alle fire akser eller områder eller like viktige og like verdifulle i vår personlige og spirituelle utvikling og søken etter vårt egentlig Jeg og kanskje høyere Selv.
Vi vil hele tiden søke å finne balansepunktet mellom dem. Hvem er jeg alene og hvem er jeg som en del av et fellesskap. Hva er det jeg gjør? Hvorfor gjør jeg det og hvordan gjenspeiles det i mine handlinger? Når vi blir klar over samspillet i alle disse aspektene vil vi se at hvem jeg ER, er det som skaper mine handlinger og min samhandling med andre.

La oss skape en definisjon av de fire aksene;

  • Jeg aksen; Hvem er jeg og hva er mine behov. Hvilke talenter har jeg og hvordan kommer min frie vilje til uttrykk i det livet jeg lever?
  • Vi aksen; Hvem er jeg i relasjon til andre mennesker? Har jeg definert en rolle for meg selv i samhandlingen med andre og begrenser eller utvikler den meg? Hvem er jeg i den større sammenheng? Hva er mitt bidrag?
  • Gjøren aksen; handler i stor grad om hvordan skaper jeg mitt liv? hvilke handlinger utfører jeg som både tjener og begrenser meg? Hvilken handlto being trenger å gjøre for å få det jeg vil? Får jeg energi når jeg gjør, eller tappes jeg og blir sliten?
  • Være aksen; Hvem blir jeg om jeg ikke gjør noe som helst, finnes det en essens i meg som trenger gjennom? Hvem blir jeg når jeg går bortenfor mine vanlige identifikasjoner? Hva er jeg egentlig?

I forhold til gjøren og væren aksen opplever jeg at vi alle til tider blir så fanget i vår gjøren at vi mister både oversikt og innsikt, noe jeg selv er et godt bevis på. Ofte kan all min gjøren både beskytte meg og hindre meg i å se hva jeg virkelig trenger og hvem jeg egentlig er. Mens en nær venn jeg har, gjør det motsatte. Hun ER før hun gjør, noe som ofte kan provosere meg når jeg setter meg fast i all min gjøren og alle mine oppgaver og handlinger og ikke gir tid til å kjenne etter eller være i stillhet.  Selvfølgelig kan det skape konflikter i vår samhandling, men om vi våger å snakke sant om hva som driver oss, vil vi lære mye om både jeg aksen og vi aksen også, det er tross alt i samspill med hverandre, vi kan speile oss og avsløre hvorfor vektskålen ikke kommer helt i balanse.

Det krever både mot og innsikt og kunne ta valgene bevisst om hvor i aksen vi er og vil være til enhver tid. Det kan være like vanskelig å stå i sin Væren over tid, som det er å være i sin Gjøren.

Jeg kan ofte lengte etter å kjenne at JEG er tilstede i VI og jeg lengter etter at VÆREN skal være essensen i min GJØREN. Det er ikke så enkelt det der, men når lengselen er der, vet jeg at jeg finner frem til de omgivelsene som rommer meg mens jeg øver.

Jeg kan VELGE og sånn er det!

Behovet for identifikasjon

525451_586154934728230_792145807_n

Jeg noterer meg at det er Gay parade i Oslo i helgen….fabelaktig. Jeg er stolt og glad for at jeg bor i et land hvor dette er mulig og ikke minst lovlig. La alle som ønsker å vise sin legning få gjøre det……men den underliggende sorgen i meg er at det faktisk skal være nødvendig….må vi klassifisere oss? Jeg har selv venner og familie som er lesbiske og homo, det er ikke poenget mitt her.

Poenget er at vi i 2014 fortsatt lever i et samfunn nasjonalt og globalt hvor vi setter merkelapper på hverandre. En er lesbisk, en er homo, en er hetero, en er hjemmeværende, en er karrieremenneske, jeg er hvit, du er brun, jeg er norsk, du er utenlandsk…vi setter så mange lapper på vår identitet.

I østlig filosofi hevdes det at vi må slippe vår identifikasjon for å forstå noe mer om hvem vi egentlig er. Hva vi egentlig er laget av………..tør vi det? Innen Psykosyntese jobber vi med å des-identifisere oss. For først når vi kan des-identifisere fra en rolle, en oppgave, en identitet står vi fritt til å observere hva denne rollen skaper og har behov for i livet. Dette kan være en spennende og berikende prosess, og personlig opplever jeg den som veldig befriende. Vi identifiserer oss med diagnoser, roller og dertilhørende handlingsmønstre og oppfattelser. Hvis jeg ikke lenger har en diagnose – hvem blir jeg da? Hvis jeg ikke lenger er den karriereflinke – hvem blir jeg da?

Jeg er selv en av de som har brukt identitetens krykker opp gjennom årene og følt det både svimmelt og skummelt når jeg skal slippe tak i en av krykkene for å gå over på en annen…… Kanskje trenger vi disse krykkene en stund? En periode av livet for å finne et nytt fotfeste, for å forstå mer av hvem vi er og våre behov og hva vi ønsker….men kanskje blir merkelappen og identiteten litt trang etterhvert og vi har behov for noe nytt? Da blir det en ny løsrivelse, min erfaring er at dette skjer. Min identitet er skiftende……..alt ettersom hvilke erfaringer, tanker og ideer jeg skaper underveis.

Det vi identifiserer oss med til enhver tid er det som skaper rammer for oss selv, men også begrensninger. Jeg undrer meg på om vi kan komme dit at vi ikke trenger å identifisere oss i det hele tatt? Hvor vi bare lever, side om side med vår annerledeshet, vår respekt for forskjeller, ulike oppfatninger, holdninger, kulturer, valg, interesser, verdier – er det mulig?

Til daglig jobber jeg med mennesker som søker å bryte rammene og begrensningene som de selv har pålagt seg og opplever at verden rundt forventer av de. MEN, det er en krevende prosess, for uten å identifisere oss med noe – hva blir vi da? Kommer vi i større kontakt med våre egentlig kjerne? Kommer vi nærmere inn til det vi er? Eller løsner fotfeste og holdetaket om livet?

Jeg opplever selv at det er vanskelig og ikke identifisere seg med noe, særlig fordi vi har så mange muligheter til å gjøre det og vi er så vant til å klassifisere det vi opplever, ser og hører. Identifikasjon skaper også tilhørighet og fellesskap. Er vi modne for å være helt fri?

Vi søker vel kanskje alle respekt og anerkjennelse vil jeg tro, på et eller annet plan, for den vi er og det vi står for. Men det er noe som skjer når vi bruker kraft og aggresjon for å få denne anerkjennelsen. Da er det som vi bekrefter at vi MÅ kjempe………jeg lurer på om det finnes en annen vei. Kan vi slippe taket? La det slippe til? Tillate oss å være den vi er – uansett hvem eller hva det er? Slippe taket i andres aksept og anerkjennelse for oss selv?

Jeg vet mange, og jeg har selv vært en av de som synes vi skal bekjempe urettferdighet og urett med store ord, paroler og sympatiserende tog og demonstrasjoner. Jeg synes fortsatt vi skal ta vare på, støtte hverandre og ønske det beste for alle, og at alle skal ha tillatelse til å være som de er. Men, jeg er ikke lenger så sikker på at de virkemidler vi har brukt frem til nå er veien videre.

Når vi bruker kraft og aggresjon på å påpeke forskjellene mellom oss – kan det være med på skape større avstand?

Hva hvis vi fokuserte på likhetene? Felles verdier, interesser, behov. Kunne vi da finne større samhold? Samhandling og fellesskap?

Min undring er når behovet for identifisering er så stort ….støtter det oss eller begrenser det oss?

Gi slipp på det gamle

577235_10151274979142209_1455637433_nEnda et år har godt, og hva har det betydd? Året 2013 var et år for meg personlig preget av mye sykdom og dødsfall. Det var et år med intens transformasjon. Samtidig som det var ekstremt hektisk til tider, var det og en underlig stillstand i mange prosjekter. Det var intense møter, mye sorg og savn, samtidig mye glede og letthet.

Et rart år når jeg tenker tilbake, et år preget av oppbrudd, nye konstellasjoner og nye vennskap. For meg virker det som om energien i dette året er litt forsmak på det som kommer. At vi skal lære å takle raske endringer, at vi må være lettbente for å hoppe over eller gå forbi. At vi trenger lære å stole på oss selv helt og fullt, siden verden rundt oss og de i den er i konstant bevegelse.

Jeg har akkurat skrevet ferdig en artikkel for Ildsjelen om Vilje og Synkronisitet, og jeg tror det henger sammen. Jeg tror på at når vi setter drømmene våre først og lar lengselen bli til en bevisst viljeshandling så skaper vi i større grad det livet vi ønsker oss. Kanskje også blir det bedre enn forventet, om vi gir slipp på tidsplanen for når alt skal være innfridd og overgir oss når motstanden blir for stor.

Om vi fokuserer mer på energien vi ønsker å ha livet, så vil det vi skaper bli tydeligere.  Det er ikke slik jeg ser det en oppskrift som fungerer på alt, eller for alle. Vi må finne vår egen og den er i stadig utvikling, fordypning og endring.

Jeg opplever mange som kan si; ”det er så lett for deg, du får det til”. Javel? Kanskje kan det se slik ut fra utsiden, men det er ikke lett. Ingenting har vært lett. Det å skape sitt eget liv koster noen tårer, noen tenners gnissel, søvnløse netter og tunge dager. Det er konstant ting som må utforskes, vris på, skrus på og prøves igjen, igjen og igjen for å se hva som skjer. Tre tilbake for å se om energien i prosjektet er riktig og noen ganger gi slipp. Tørre gi slipp og bli sluppet taket i.

Jeg så i dag en oppsummering av året som gikk og der står historien om Malala frem. En pike som i vår verden ikke eier mye i materialistisk forstand. Men det hun eier mye av er MOT og VILJE. MOT til å tørre snakke, stå i mot overmakten og undertrykkerne og VILJE til å holde ut, stå på, prøve ny veier. Ønske noe bedre for seg og sine medsøstere. En utdanning og friheten til å velge sitt liv. Ting vi i dette landet tar for gitt. Av og til tror jeg vi har godt av å se litt til andre land, hvor mangelen på materielle goder og friheten til å uttrykke seg er borte, hvor de likevel klarer å oppnå noe for seg selv og flere.

Ofte tror jeg at vi mangler evnen til å kjempe for det vi ønsker oss for vi mangler gløden og lidenskapen. Når lidenskapen blir pakket inn i trygghet, og tryggheten blir viktigere enn gløden, da blir det gjerne stillstand.

Vi har alle en mulighet. En mulighet til å velge. Hver dag velger vi. Vi kan velge hvordan vi skal oppleve dagen. Vi kan faktisk velge hva som skal gå innpå oss eller ikke. Det betyr ikke at det er lett, men vi har valg. Det er jeg veldig opptatt av fortiden. Hva jeg velger!

Særlig nå på starten av et nytt år. Hva vil jeg velge inn livet? Hva vil jeg ha mer av? Det er opp til meg å skape det og legge mindre vekt og energi på det som ikke virker eller gir motstand.

2014I likhet med mange andre, ender jeg alltid opp med å reflektere over året når det er på hell. Det gir meg en mulighet til å oppsummere, stoppe opp og se hva jeg har lært, hva jeg vil ha mer av og hva jeg vil ha mindre av i året som kommer. Når vi starter et nytt år, et nytt prosjekt eller et nytt liv, vil det være nyttig å reflektere over hva som har skjedd og hvilke erfaringer og læring dette har gitt oss.

Her er en av mine refleksjonsmetoder, som kanskje kan være nyttig for flere:

For å få ro og dypere innsikt er det nødvendig å sette av stille tid og rom. Et sted hvor du ikke blir forstyrret og kan konsentrere deg fullt ut.

Er du ny på denne måte å jobbe på foreslår jeg at du begynner hver øvelse med å puste dypt og tell bakover fra 5. La tallet 5, 4, 3 osv. få visualisere seg for ditt indre mens du puster langsomt og dypt.

Ta frem penn og skrivebok og noter svar på følgende, bruk “jeg” form. Dvs. Jeg vil, jeg, har, jeg skal:

Første øvelse: 

  • Hva har skjedd i mitt liv det siste året?
  • Hvor har jeg reist, hva har jeg opplevd og gjort?
  • Hva har jeg lært og forstått gjennom dette året?
  • Hva er min viktigste innsikt?
  • Hva er jeg mest takknemmelig for?

Neste øvelse:

  • Hva motiverer meg?
  • Hvilke ting gleder meg?
  • Hva driver meg (min drivkraft)?
  • Hva får jeg energi av?
  • Hva tapper meg for energi?

Siste øvelse:

  • Hva vil jeg at dette året skal inneholde?
  • Hvordan vil jeg føle det da?
  • Hva vil jeg lære?
  • Hva vil jeg mestre?
  • Hva vil jeg gjøre mer av?
  • Hva er mitt første steg?

La dette være en pekepinn for deg i året som kommer, og gå tilbake og sjekk om det du nå gjør er i tråd med din plan og dine ønsker. Tegn gjerne symboler eller tegninger rundt teksten din for å manifestere disse ønskene og tankene.

Jeg lener meg ofte til sitatet fra Dr. Roberto Assagioli, grunnleggeren av Psykosyntesen:

“Livet er ikke et problem som skal løses, men et mysterium som skal leves”

Jeg ønsker dere alle et fabelaktig og nydelig år 2014, måtte alle dine ønsker komme i oppfyllelse og gleden være med deg i alt du er og gjør!