Tilgilvelsens kraft

Tilgivelse og betydningen av den

“Å tilgi er ikke å godkjenne det som skjedde, men akseptere at det som skjedde ikke kan endres”

Tilgivelse skaper frigjøring. Frigjøring fra smerten, bindingen og skuffelsen. Hvis vi ønsker å fristille oss selv, så er tilgivelse viktig. Tilgivelse er IKKE det samme som å godta eller anerkjenne et svik, et overgrep eller en urett. Derimot er tilgivelse en viljeshandling til å gå videre – akseptere at det som skjedde skjedde, og at det kan ikke endres eller bli ugjort……. Det er som det er……og ble som det ble.

Når vi ikke klarer å tilgi fortsetter vi å være bundet til smerten. Vi henger fast i fortiden, og lar fortiden bli en del av fremtiden vi skaper. Vi kan bære med oss nag og for mye nag og bitterhet som ikke blir forløst, kan skape fysiske utfordringer og til slutt sykdom.

Hvorfor er tilgivelse så vanskelig?

Tilgivelse er en prosess, det er ingenting vi gjør med letthet. Vi trenger ofte å få muligheten til å gå gjennom smerten, sorgen og sinne som hendelsene kan bringe med seg. Vi har ofte en avhengighet til å føle smerte, vi er så vant til det og møter den så ofte at vi tror ikke at vi kan leve uten smerte. Derfor blir vi ofte også hengende fast i smerten ut av ren vane og ønske om hevn eller påføre andre den samme smerten vi selv kjenner. Men hevn vil aldri frigjøre vår egen smerte, derimot vil tilgivelse gjøre det.

Tilgivelsen

  • Starter med et ønske om å slippe smerten
  • Så et bevisst valg og intensjon om å gå videre
  • Deretter en mental forståelse av tilgivelse og behovet for å slippe taket (jeg slipper tak i …deg…)
  • Neste steg er muligheten for å føle tilgivelsen i hjerte (skape forståelse for at den andre også har sin historie, sin smerte som kan ha forårsaket dette)
  • Når både hodet og hjertet er koblet på ønsket om å slippe fri,
  • Og ønsket og intensjonen er å være MER lykkelig og føle MER glede,
  • Da er Tilgivelsen endelig………og du er FRI
Advertisements

Umodne mennesker skaper konflikt

Hvorfor er emosjonell intelligens en viktig faktor i vår menneskelige og samfunnsmessige utvikling?

Emosjonell modenhet er nødvendig for å håndtere konflikter og utfordringer, om vi ønsker å unngå krig. Krig i personlige relasjoner og i verdenskonflikter. Den største utfordringen verden har i dag er emosjonelt umodne mennesker.

Når vi er emosjonelt umodne tyr vi til:

  • Barnslige strategier (ex. Du sa, du gjorde, derfor…)
  • Utfrysing
  • Vold
  • Skitkasting
  • Nedtrykking
  • Hevn
  • Sabotasje
  • Makt
  • å avstå fra å ta noe ansvar i situasjonen

For å nevne noen…..

Vår selvinnsikt og oppfattelse påvirker hvordan vi agerer og opptrer i relasjon til oss selv og andre. Vårt emosjonelle uttrykk, kompetanse, håndtering er ikke det samme som vår personlighet. Alle kan vi utvikle vår emosjonelle intelligens – om vi VIL.

Emosjonell intelligens i konflikter

Når vi skal løse konflikter, vil det alltid være emosjoner og følelser i spill. Historiske sår, erfaringer, overtramp og smerte. Ingenting av dette kan vi løse om vi ikke er emosjonelt modne. Da vil gamle mønstre og strategier gå i gang, og konflikter vil bestå.

Vi kan i vår verden skape mange og store teknologiske fremskritt. Men vår menneskelige bevissthet er knyttet til våre emosjoner og vår forståelse av disse. Vår essens som menneske eller åndelighet – pust, er ikke ensartet, begrenset, men altinkluderende og omfattende. Vi er alltid mer enn vi tror.

Dette gjelder  i det personlige samspillet, det lokale, så vel som det nasjonale og internasjonale samspill.

Umodne mennesker skaper konflikt.

Større bevissthet, refleksjon og emosjonell modenhet skaper fred.

Vi trenger ikke bare å utvikle våre mentale evner i tiden som kommer om vi ønsker en ny verden. Vi trenger å utvikle vår kompetanse og innsikt i våre emosjoner også. Det henger sammen og påvirker hverandre, mentalt, fysisk, kjemisk og spirituelt.

Når vi ser mennesker mer helhetlig vil vi skape større forståelse og mindre polarisering. Problemet i dag er at mange polariserer hverandre, nasjoner, trosretninger og samfunn. Denne polarisering skaper større avstand, mer konflikt og mer frykt.

  • Mange vil tjene på at det skapes frykt. Frykt gir grobunn for makt og påvirkning.
  • Mennesker som ikke er redde, er vanskeligere og lede og forlede.

Frykt er en del av det menneskelig emosjonelle strukturen. Men hvordan vi møter, bearbeider og forholder oss til vår frykt vil være varierende fra person til person.

I konflikthåndering trenger vi å se bak frykten, se bakteppet og møte den. Dette gjelder både for individer og grupper. Hvem sin frykt, for hva og hvordan kan vi møte den? For å møte andres frykt er det en forutsetning at vi har lært å møte vår egen.

Forståelsen av hva som skaper konflikt i oss selv, vil gjøre det lettere å håndtere ytre konflikter.

Ytre fred starter med INDRE fred.

Har vi selv uro og ufred i oss selv, vil dette gjenspeiles i vårt miljø, vårt daglige virke og samspill med andre mennesker.

  • Forståelse for hvem blir jeg i møte med andre
  • Hva ser jeg i andre
  • Hva frembringer jeg i andre

Dette vil være viktige faktorer å være bevisst, om vi ønsker å skape fredlige relasjoner.

Hva skal til for å utvikle vår emosjonelle intelligens?

Refleksjon; når vi tillater oss å reflektere, bli mer bevisst våre følelser og tanker, kan vi lære å takle vanskelige situasjoner, i oss selv og med andre.

Observasjon; fremfor å holde fast på egen “rett” og rolle i situasjonen, så kan vi observere oss selv og situasjonen utenfra. Hvem i oss ser? Hva ser vi? Se tingene fra flere perspektiv, med flere briller.

Aksept; Aksept for alt som har skjedd, det vi består av. Aksept for andres smerte og holdninger. Når vi kan hvile i aksepten, så kan vi lettere styre bevisst det vi virkelig trenger å endre på, og la være det vi ikke kan påvirke eller gjøre annerledes.

Tillatelse; tillate oss å være den vi er, på godt og vondt. Når vi kan gi oss selv tillatelse til å være det vi er, kan vi igjen gi andre tillatelse til å være det de er.

Mennesker reagerer bedre på tillatelse enn tvang og begrensning. Når vi føler oss begrenset, søker vi automatisk en utvei, en utvikling, en frigjøring fra noe. Gjennom tillatelse vil vi også kunne lære noe om rammer. Hvilke rammer trenger jeg og hvilke vil jeg bryte ut av? Dette gjenspeiler seg i samfunnet vårt. Når vi blir pådyttet regler, lover uten alternativer, reagerer vi med motvilje og opposisjon. Slik vi responderer innad vil vi respondere uttad.

Vilje og valg; Viljen til å velge. Velge hvordan vi møter våre egne indre begrensninger. Valg kommer som resultat av å kjenne at vi har en egen vilje.  Velge hvordan vi møter andre mennesker, med motstand eller empati. Vi kan ikke alltid forstå, men vi kan velge å være forståelsfulle eller nøytrale.  Desto mer bevisst vi blir våre egne begrensninger og de vi lar andre pålegge oss, jo friere blir vi til å ta valg. Og igjen blir vi mer rause med andres begrensninger.

Tilgivelse; tilgivelse er den høyeste form for kjærlighet vi kan utvise. For oss selv og andre. Det er like viktig og tilgi seg selv (om ikke viktigere), som andre. Tilgivelse er ofte en del av en lengre prosess, men også en viljeshandling. Ønsket og viljen til å legge noe bak seg. Bli ferdig, slippe taket.

Evnen til å tilgi, gi tilllatelse, vise empati, forståelse, reflektere og vise omsorg er alle indikatorer på utviklet Emosjonell OG Spirituell intelligens.